Pages Navigation Menu

Flottere kirkested enn på Tingelstad finner vi knapt

Flottere kirkested enn på Tingelstad finner vi knapt

En ganske liten middelalderkirke i stein kneiser som en konge på haugen høyt over Randsfjorden, med det bølgende landskapet på Hadeland rundt seg på alle kanter. 

 

Bakgrunnen

Det skal ha vært en lokal stormann som lot oppføre Gamle Tingelstad kirke i 1220-årene. Steinen ble hogget i de nære omgivelser, bruken av kleberstein er svært beskjeden, og de håndverksmessige grep beskrives gjerne som svært enkle. Typisk romansk bygdekirke, er den karakteristikken som går igjen. Det er noe usikkert, men det skal ha vært til St. Peter at kirken bli viet. I alle tilfeller er den blitt hetende Sankt Petri på folkemunne.

Vi er ikke langt fra de mer eksponerte Søsterkirkene på Granavollen (Nikolaikirken og Mariakirken), og Steinhuset like ved dem. Vi er også rett ved der hvor (fjerdedelen av) Halvdan Svarte ble hauglagt etter at han gikk gjennom isen på Randsfjorden. Vi er i et område som i middelalderen var rikt på jordisk gods, såvel som religiøs aktelse. Pilegrimsleden til Trondheim og den gamle kongeveien til Bergen passerer her. I våre dager ligger Hadeland Folkemuseum like ved.

 

Oppland - Gran - Tingelstad Gamle kirke - Steinkirke

Dørklinke på Tingelstad Gamle kirke

 

Tingelstad gamle kirke er oppført i langform. Skipet måler 14×11 meter på utsiden, koret er på 7×6 meter. Veggene er over en meter tykke. Et lite sakristi skal være bygget noenlunde samtidig med kirken forøvrig, hvilket gjør det til et av de eldste sakristiene i landet. Det spennende med Tingelstad er at takkonstruksjonen er intakt, som en av bare 20 steinkirker fra den gang. Takrytteren er likevel «ny». Den erstattet en tidligere versjon i 1820. En gang var kirken hvitkalket både innvendig og utvendig, men kalken har falmet med årene, særlig ute.

Foruten konstruksjonen finner vi krusifiks og steinalter igjen fra middelalderinteriøret. Det er slik det pleier å være i norske middelalderkirker. Her som ellers er det 1600-tallets renessanseidealer som preger interiøret, men islett av både 1500-tall og 1700-tall. Tingelstad går for å være et av de tidligste eksemplene, og best bevarte, fra denne tiden. Preikestolen er fra 1579, Christian IVs riksvåpen i stort format på ene veggen kom til 1632, altertavlen ble malt i 1699, og skyer på blå himmel ble malt som mønster i himlingen i 1701. Døpefont, benker og galleri er fra rundt 1600. Ulikt mange steinkirker på denne tiden, ble ikke veggene gjennomboret av store vinduer verken på 1600-tallet eller på 1800-tallet. Et vindu mot nord ble likevel satt inn i 1720. Siden har kirken vært bortimot urørt av fornyingstiltak, og det er jo ganske så fascinerende.

Nye nasjonale bestemmelser midt på 1800-tallet satte som krav at tredjeparten av soknets menighet skulle få plass i kirken. Tingelstad Gamle hadde kun plass til 100 og var for liten. Heldigvis unngikk kirken skjebnen til mange andre kirker på denne tid, nemlig å bli revet eller vesentlig ombygget. Istedet bygget man Tingelstad «nye» kirke i 1866. Den gamle skulle bli stående nesten ubrukt siden.

 

Oppland - Gran - Tingelstad Gamle kirke - Steinkirke

Sørveggen på Tingelstad. Øverst på takrytteren skimtes en vindfløy (værhane). Den er kopi av originalen fra 1100-tallet.

 

Opplevelser

Du skal ta kontakt med Folkemuseet på Hadeland om du ønsker å komme inn. Det gjorde ikke vi, selv om museet ligger bare hundre meter unna. Derimot beundret vi kirken fra utsiden og ikke minst nøt den praktfulle utsikten til fulle. Det er til å bli målløs av, særlig på en vakker sommerdag uten tåke til å forkludre inntrykket.

Her er det derfor bare å vandre rundt kirken og ta og føle på både steinarbeidet, trearbeidene på dørene og inntrykkene som strømmer på. Vi merker oss at noe gravsted har det aldri vært her.

Det forekommer noen få gudstjenester i sommerhalvåret, og sporadiske konserter. Vielser er også mulig, men kirken har vel og merke ingen oppvarming eller elektrisitet.

 

Praktisk

Vi er i Gran kommune på Hadeland, og som nevnt ligger Folkemuseet rett ved siden av. I nærheten finner vi også Søsterkirkene og enda flere opplevelser for de som er på disse kanter. Under kartet følger lenker til videre lesing.

 

 

Les omtalen på KulturminnesøkKirkesøk, Wikipedia, Kunsthistorie, menigheten, Middelaldernett og hos Ekroll her og her. Denne artikkelen er del av en større serie på Sandalsand om steinkirker fra middelalderen.

Gran kommune kan du lese flere artikler om på Sandalsand.

Se flere bilder:

 

Kommenter