Pages Navigation Menu

Eiganes gravlund i Stavanger gir deg ro

Eiganes gravlund i Stavanger gir deg ro

Vi skal til en gravlund som har passert sine første hundre år, som har gravfelt av krigshistorisk betydning, et krematorium som brukes av flere kommuner, og som er et herlig område for ro og ettertanke.

 

Utformingen

Det var i 1910 at gravlunden ble tatt i bruk. Den dekker et areal på 80 dekar og er omkranset av en knappe meteren høy mur av naturstein. Inne på området finner vi et kapell fra 1919, et krematorium fra 1941 foruten driftsbygninger. Antallet begravelser er om lag 185 i året, mens antallet kremasjoner er rundt 500.

Gravlunden ligger i et åpent, flatt område på Stavangers Vestre platå, omkranset av i hovedsak lavere villabebyggelse. De to hovedbygningene, kapell og krematorium, står midt inne i den nokså rektangulært utformede gravlunden. Selve utformingen framstår som temmelig symmetrisk der de gruslagte gangveiene møter hverandre i rette vinkler.

På 1970-tallet og utover ble de gamle rammegravene endret til gravfelter i plen, slik trenden var på den tiden over hele landet. Slik sett skiller Eiganes seg fra byens eldste kirkegård, Lagård, fra begynnelsen av 1800-tallet. Der er de små gjerdene mellom gravene (rammene) blitt beholdt. Ikke desto mindre finner vi fremdeles et antall rammegraver, gjerne hele familiegravsteder med spesielt utformede monumenter og beplantning.

 

Beplantningen består av en blanding av løvtrær og helårs grønne vekster av typene bøk, eik, alm, barlind, kristtorn, og poppel.

Egne felt på gravlunden er avsatt til nedsetting av urner. Et nyere urnefelt ble gitt en spesiell utforming, ved at gravene står i stjerneform istedet for langs rette linjer. Et enda nyere felt adskiller seg både i form, møblering, beplantning og med bruk av rennende vann, fra tradisjonelle graver. Enten det velges urne- eller kistegrav blir det ikke satt opp egen gravstein. Den avdødes navn framgår av individuelle bronseplater som monteres på fellesmonumenter, en slags liggende, krumme søyler. Selv om det er et fellesområde gjør utformingen at det likevel framstår som skjermet og tilnærmet individualisert. Vi finner dessuten et eget gravfelt for katolikker her på Eiganes.

 

Gravlundkart

Eiganes gravlund kart 2014

Stavanger kommunes kart over gravlunden (2013/2014) (Klikk for en større versjon)

 

Minnelunder for krigens falne

Det som gjør Eiganes gravlund unikt i Stavanger, er feltene som knytter an til krigshistorien, nærmere bestemt andre verdenskrig.

Mot vest finner vi et eget felt avsett til sovjetiske falne under krigen. Et rektangulært område med plen er omkranset på tre sider av busker og annen beplantning. Nærmest gangveien ligger to store steinheller med navn på 90 falne. En hellelagt gangvei over plenen fører fram til en bauta. På den finner vi en rød stjerne og en minneplate med følgende tekst:

 

I kamp for oss alle dere segnede død. Reist av takknemlige nordmenn. Til minne om de sovjetsoldatene som falt i Rogaland i kampen for frihet og rettferdighet 1941-1945

 

Dernest finner vi like sør for krematoriet, et enkelt jødisk minnesmerke i form av en firkantet, grovt tilhugget granittblokk. Innfelt i steinens front finner vi et skilt i bronse med 22 navn. På toppen ligger småstein, slik det gjerne er på jødiske gravmonumenter.

 

Til minne om de jødene fra Rogaland som ble deportert til tilintetgjørelsesleire under Andre verdenskrig

 

Norske falne under andre verdenskrig er begravet for seg selv (slik som Solveig Bergslien), eller med sine familier rundt om på gravlunden. En skulptur står forøvrig oppført utenfor gravlunden, borte ved stadion, til minne om drepte idrettsutøvere. Øst for krematoriet finner vi dessuten et felt med graver som markerer 30 fra Stavanger som døde i kampen for frihet under okkupasjonsårene. Avgrenset av lave busker har feltet en enkelt åpning inn blant flatliggende minnesteiner med navn på falne. Et stort granittkors er ført opp i enden av feltet. Det har innfelt en fakkel i bronse og med en enkel og verdig tekst.

 

De falt for Norge

 

Det siste markerte feltet med drepte fra krigens dager er for britiske soldater involvert i en av flere aksjoner for å stoppe tungtvannsproduksjonen på Rjukan. 45 like monumenter med hver sine navn står inne i et felt avgrenset av lave busker. I enden står det en større minnetavle som viser til at den er satt opp til minne om tretti ingeniørsoldater, to britiske piloter og to australske piloter. De var ombord på to glidefly som styrtet i Fyljesdalen ved Lysefjorden og Helleland ved Egersund i 1942. De som ikke døde umiddelbart ble henrettet av tyskerne like etterpå. Innskriften avslutter på norsk med et utdrag fra et dikt av Per Sivle:

 

For det er det store og det er det glupa at merket det stend um mannen han stupa

 

Bygningene

Vi skal til slutt si noen ord om de to markante bygningene inne på Eiganes gravlund.

Eiganes kapell ligger midt inne på gravlunden, litt mot nord. Et utkast ble tegnet i 1916 av stadsarkitekt Johs Th. Westbye, mannen bak kommunegårdene utenfor gravlundens østre del. De endelige tegningene ble gjort av Erik Erga ved samme kontor. Innvielsen av kapellet fant sted i 1919. Fasadesteinene er relativt grovt hugget og formen er som en basilika i nyklassisistisk stil. Kapellet er knyttet til en elegant beplantet gangvei inn fra den markante portalen i øst.


 

Krematoriet har også en monumental utforming. Det ligger mot vest sett fra kapellet, og ble oppført like etter krigen der de i 1921 først hadde satt opp et klokketårn. Klokketårnet ble bygget inn i krematoriebygningen. De fleste av oss kommer vel helst innvendig i begge bygninger som følge av heller triste årsaker. Da legger vi kanskje ikke aller mest merke til Guy Krohgs veggmalerier i krematoriet. Det var Bjarne Tøien som tegnet krematoriet.

 

Ettertanken

Den som vandrer inn i en gravlund, eller kirkegård om man vil, vil gjerne ha en bestemt grav å oppsøke. For å stelle den, legge ned en blomst, eller bare minnes den døde. Andre ganger vil vi oppsøke gravlunden for dens ro, beundre dens utforming, beskue variasjonen i gravmonumentene og deres tildels eiendommelige påskrifter og utforming.

Her og der ser vi kjente navn, enten de vi har hørt om, eller de vi kjenner mer til. Gravlundene gir oss anledning til å tenke og meditere over liv og død. Gravlundene er, som de kalles mange steder i utlandet, nekropolis – de dødes by.

Selv har jeg mange ganger vandret gjennom Eiganes gravlund nettopp med det siktemål – å finne roen og samtidig bli bevisst historien til de som ligger her, og som bør bli minnet.
 

 

Praktisk

Den som kommer med bil vil finne en stor parkeringsplass på vestsiden, mot Stavanger stadion, eller mot sør langs veiskulderen. Fotgjengere vil finne innganger på alle sider.

 

 

Faktainformasjon i denne artikkel er primært hentet fra en artikkel publisert av Stavanger kirkelige fellesråd. Ellers er lenker til videre lesning lagt inn i artikkelen. Dersom du er på søken etter personer som konkret ligger begravet eller er stedt til hvile her, søk deg fram blant DIS Norge sine ca. 27.000 poster fra Eiganes. 

På det nettstedet du nå er på, Sandalsand, vil du også finne en spesialartikkel fra Lagård gravlund i Stavanger og artikler om kvekergravstedene i Stavanger og i Tysvær. Hovedoppslaget om Religion er verdt å sjekke ut. På Sandalsands engelskpråklige søster vil du finne oppsøkte gravsteder og gravskikker, verden over. Se gjerne videoen fra Highgate Cemetery i London.

Nysgjerrig på Stavanger? Sjekk Sandalsands andre artikler fra Stavanger.

 

 

Kommenter