Domkirkeruinene på Hamar

Sist endret 07.12.2021 | Publisert 10.09.2015Innlandet, Religion |

Anslått lesetid:

Hamarkaupangen hadde lenge vært et stort og viktig handelssentrum for det indre av Østlandet og befolkningen var negativ til både konge og kristfolket. Følgelig ble det i 1153 etablert et bispesete her. Domkirkeruinene vitner om det.

 

Den historiske bakgrunnen

Man satte umiddelbart igang med byggingen av en domkirke. Plasseringen var oppe på en stor hammer overliggende Mjøsa. Det var og er en praktfull beliggenhet, og praktfull skulle katedralen også bli.

Om lag 50 år tok det å bygge den, før den stod ferdig omkring år 1200. Innenfor den samme store hammeren fikk biskopen anlagt en bispegård og bispeborg. Av stedet fikk vi det senere Storhamar og stedsnavnet på byen Hamar. Datidens kaupang lå mellom dagens bysentrum og den gamle domkirken.

I middelalderen ble det dessuten i området bygget et kloster (Olavsklosteret), katedralskole, et sykehus med kirke (Korskirken) og gårder til kannikkene.

 

Domkirkens skjebne

Domkirken på Hamar ble ført opp som en basilika etter datidens byggeskikk med runde, romanske bueganger, omtrent slik man bygget Ringsaker kirke, Gamle Aker kirke i Oslo og Nikolaikirken på Gran på samme tid. Man skal ikke se bort fra at de samme håndverkerne ble brukt, og da gjerne med erfaring fra England. Første biskop på Hamar var engelsk. Senere i middelalderen ble kirken på Hamar utvidet og ombygget, og tilført enkelte gotiske (mer spisse) bueganger og hvelvinger.

Hvordan kan så kirken ha sett ut i middelalderen? Her er et forsøk på å gjenskape domkirken i 3d.

 

 

Hamar ble landets femte bispedømme, men etter reformasjonen i 1536/37 ble det lagt inn under Oslo. Bispedømmet gjenoppstod i 1864 og man fikk bygget en ny domkirke inne i nåværende Hamar sentrum.

Med den gamle domkirken på odden skulle det gå riktig ille. Under den nordiske sjuårskrigen ledet et svensk anslag i 1567 til at kirken ble satt i brann og ødelagt. Det var ikke kirken i seg selv som var målet for angrepet, men borgen ved siden. Den ble rasert.

Siden ble domkirken liggende som en ruin. Et umiddelbart forsøk på restaurering var av begrenset suksess, og hundre år etter raste vestgavlen ned. Dessuten ble den gamle domkirken å ligne et steinbrudd. Flere andre kirker ble tilført pent hugget stein fra Hamar, blant annet Furnes og Stange.

På 1800- og 1900-tallet begynte man å bli seriøst bekymret for frostsprengning av de resterende murene og undersøkelser ble satt i gang.

 

Hedmark - Hamar - Domkirkeruinene

Et blikk i lengderetningen av ruinen

 

Nyere tids vern av kirken

Midt på 1980-tallet var forfallet blitt så ille, og engasjementet for å gjøre noe så stort, at man satte igang med tiltak av ganske nytt format.

Etter tegninger av arkitekt Kjell Lund ble det i 1998 innviet et tak av stål og glass over de gamle ruinene. Riksantikvaren står i dag som eier, mens Stiftelsen Domkirkeodden er forvalter. Domkirkeruinene er dessuten Hamar kommunes tusenårssted.

Igjen kan kirken benyttes til kirkelige handlinger, men også konserter avholdes her inne under det store glasstaket. Hele 800 skal det være plass til.

 

Hedmark - Hamar - Domkirkeruinene

På litt avstand ligger Domkirkeruinene nesten litt skjult under den store glasskapselen rundt.

 

Inntrykket av ruinene

Glassbygget minner om pyramiden foran Louvre og det tjener sin hensikt i forbilledlig grad. Det er lett å stå utenfor og kikke inn på den fordums stolthet, domkirken på Hamar. Like lett er det å stå inne og kikke utover Mjøsa. Man får klart følelsen av å stå på historisk grunn.

For å skille ruinen fra dagens domkirke inne i sentrum, og kanskje for å unngå et belastende ord (ruin) har man begynt å bruke betegnelsen Hamardomen om den ny-gamle konstruksjonen på Domkirkeodden. Det er ingen dårlig idé for det nye glasstaket gir et slikt inntrykk: Tak behøver ikke være av stein eller tre.

 

Finn fram

Kartet under viser ruinens plassering på Domkirkeodden i Hamar.

 

 

Les mer

Denne artikkelen inngår i en serie om norske middelalderkirker i stein. Omtrent samtidig ble stavkirkene i tre oppført. Les gjerne også spesialartikkelen på Sandalsand om en byvandring på Hamar.

Les om Domkirkeruinen på HedmarksmuseetWikipedia, Lokalhistoriewiki, Pilegrimsleden.

Klikk for å se bildene under i større versjon: