Pages Navigation Menu

Dikt og utsagn om tog

Dikt og utsagn om tog

Reiser med tog gjør noe med en, det stimulerer til tanker, og til ettertanker. Her skal vi få et utvalg refleksjoner andre har gjort seg, i Norge og utenlands, om tog, stasjoner, og det å reise.

 

Kari Bremnes er en visesanger med gode tekster. Det vet vi. At hun også har skrevet en togsang vet mange også, ikke minst fordi utdrag av den er benyttet av NSB i en reklamefilm. Her er hele teksten. Videoen ligger på YouTube.

 

TOGSANG av Kari Bremnes
(Fra albumet Gåte ved gåte, 1994)

De møttes på en reise
på en reise over land og jord
og dette va for lenge lenge sia
De skulle ikkje hjem, de skulle ut
og følge fremmed spor
til ukjent plass og hemmelige stia
Så møtte de hverandre,
i en sliten rød kupe
og reiste enda lenger enn du kan med NSB
tel øst for horisont og vest for tia

De møttes på en reise
på en reise møttes ho og han
og reisen gikk igjennom strågul sommer
De reiste i hverandre og de reiste i et gammelt land
der ingen tror på høsten før den kommer
Det går en sakte skinnesang
ifra en rød kupe
den nynnes gjennom landskap ingen landmåler kan se
der loven e en sans og livet dommer

De møttes på en reise
på en reise over land og jord
og ingen av dem trudde noensinne
at reisen skulle ende, skulle ende, ved et banespor
og bare reise videre i minnet
Det går en gammel skinnesang
ifra en rød kupe
Den søng om det som va engang
den bæres videre
den bæres av et håp og langs ei skinne

 

Artikkelen handler om diktning, men her skal vi få en illustrasjon også.

 

Hordaland - Bergen - KODE 3 - Rasmus Meyers samling - TH Kittelsen

TH Kittelsens praktverk om trollets møte med et slamrende tog finner vi på KODE 3 – Rasmus Meyers samling i Bergen. Min avfotografering. Klikk for å se større versjon.

 

Neste poet ut er en komiker (blant mye annet), med et dikt framført på Gullfisken på TV. Du finner det med bilder til på YouTube.

 

TOGDIKT av Arne Hjeltnes

Å reisa er å leva som eit sus på perrong
Skinnene kan vegen, toget har sin eigen song
To strake skinner mellom meg og den eg vil ha
Med toget skal eg reisa, med toget går det bra
Toget går den veg eg vil, til Bodil Fauske jenta mi
Toget går den veg eg vil, skjenk meg opp ein rocka grill
Toget ruller, toget går i tunnel
Roen senkar seg i kveld, mellom svarte fjell
Tunnel god kveld
Forfedrene la skinner og kampestein dei la
Tog er poesi og poesi er bra
Bodil står i porten, konduktøren vinkar klar
Det syng i mine kalosjer, no kjem vel toget snart?

 

Selv om du leser en side på norsk, låner vi litt fra broderfolket i sør, og en av danskenes mest skattede diktere.

 

TOG I NATTEN av Piet Hein:

Jeg kører med tog i natten
og har ikke ro til at sove.
Frem gennem ukendte egne
går vi som vindens sus.
Jeg aner bag blanke ruder
bjerge og store skove,
elve og øde veje
og lys fra et enligt hus.

Dær hører mennesker hjemme,
dær har de rod og kending,
kender hver knortet klippe
og hver lille snoet vej,
ved hvad hvert skær i lyset
varsler om vejrets vending,
nævner hinandens navne
og regner sig selv for mig.

Det er en forvorpen handling
at haste igennem steder,
hvor mennesker lever livet,
et eneste livsløb hver,
svides af samme sorger
og løftes af samme glæder
og har deres egen verden
og kalder dens centrum her.

Jeg kan ikke tro for alvor,
at de er så ganske andre,
at vi er os selv alene
og ved så nøjagtigt hvem.
Jeg tror vi er dele af livet,
som hver har sin vej at vandre.
Jeg tror, de i virkeligheden
er mig, og at jeg er dem.

Man flyver til alle sider
som flager af damp fra toget.
Man vil ikke bare leve
det snævreste liv man fik.
Man er ikke kun en trækvist
endelig, stump og kroget.
Man er jo et træ som forgrenes
hvert eneste øjeblik.

Spræng dine knugende grænser.
Se, du er menneskeheden.
Bryd dine egne onde
skillende skranker ned.
Bare dit eget vidsyn
kan skænke dig voxefreden.
Bare en menneskets enhed
kan bære en menneskehed.

 

Ordtak er en norsk nettside som inneholder nettopp det. Der finner vi følgende sitater, om tog.

 

Jeg har funnet ut at den eneste sikre måten å rekke toget på, er å komme for sent til det forrige. (Gilbert Keith Chesterton)

 

Perrongsamtaler før togavgang har tendens til gjentakelser. (Agatha Christie)

 

Jernbanestasjonene er våre porter til det fantastiske og ukjente. Gjennom den forsvinner vi ut til eventyr og solskinn, og til dem – akk og ve! – vender vi tilbake. (Edward Morgan Forster)

 

Det finnes ikke det tog jeg ikke ville tatt. Uansett hvor det skal. (Edna St. Vincent Millay)

 

Aldri reiste en nordmann med nattog for sin fornøyelses skyld. (Agnar Mykle)

 

Å reise med NSB er en kunst som noen kan og andre ikke kan. (Kjell Arild Pollestad)

 

Det går alltid et tog. (Ukjent)

 

Vi skal nå gjøre et lite skifte, vi skal definitivt utenlands, men vi beholder et lite øyeblikk norsk språkdrakt. Her er en kar som nok kan tolkes for å ha et ikke altfor positivt inntrykk av togreiser.

 

Jeg reiser aldri uten dagboken min. Man bør alltid ha noe sensasjonelt å lese på toget (Oscar Wilde)

 

 

Goodreads finner man en hel mengde sitater og utdrag, om det meste i livet. Her er noen utvalgte fra søk på ordet «train». Jeg har ikke forsøkt å oversette dem fra engelsk.

 

…what thrills me about trains is not their size or their equipment but the fact that they are moving, that they embody a connection between unseen places. (Marianne Wiggins)

 

I lie down on many a station platform; I stand before many a soup kitchen; I squat on many a bench;–then at last the landscape becomes disturbing, mysterious, and familiar. It glides past the western windows with its villages, their thatched roofs like caps, pulled over the white-washed, half-timbered houses, its corn-fields, gleaming like mother-of-pearl in the slanting light, its orchards, its barns and old lime trees. The names of the stations begin to take on meaning and my heart trembles. The train stamps and stamps onward. I stand at the window and hold on to the frame. These names mark the boundaries of my youth. (Erich Maria Remarque, All Quiet on the Western Front)

 

So when I watch trains, it makes me think about how much movement there is in the world. How every train has dozens of cars and every car has hundreds of parts, and all those parts and cars work day after day. And then there are all these other motions. People are born and die. Seasons change. Rivers flow to the sea. Earth circles the sun and the moon circles Earth. Everything whirring and spinning toward something. And I get to be part of it for a little while, the way I get to watch a train for a minute or two, and then it’s gone. (Jeff Zentner, The Serpent King)

 

The aristocrats, if such they could be called, generally hated the whole concept of the train on the basis that it would encourage the lower classes to move about and not always be available. (Terry Pratchett, Raising Steam)

 

It’s not getting from A to B. It’s not the beginning or the destination that counts. It’s the ride in between…This train is alive with things that should be seen and heard. It’s a living, breathing something — you just have to want to learn its rhythm. (David Baldacci, The Christmas Train)

 

The train is a small world moving through a larger world. (Elisha Cooper, Train)

 

It’s been my experience that most folk who ride trains could care less where they’re going. For them it’s the journey itself and the people they meet along the way. You see, at every stop this train makes, a little bit of America, a little bit of your country, gets on and says hello. That’s why trains are so popular at Christmas. People get on to meet their country over the holidays. They’re looking for some friendship, a warm body to talk to. People don’t rush on a train, because that’s not what trains are for. How do you put a dollar value on that? What accounting line does that go on? (David Baldacci, The Christmas Train)

 

This is Denmark. We are Danes. We keep our distance. We do not pick a seat close to strangers if other seats are available. We do not talk to strangers in the trains. (Steen Langstrup, Metro)

 

Corner Seat: Suspended in a moving night; The face in the reflection train; Looks at first sight as self-assured; As your own face – But look again: Windows between you and the world; Keep out the cold, keep out the fright; Then why does your reflection seem; So lonely in the moving night? (Louis MacNeice)

 

Trains induce such terrible anxiety. They image the possibility of total and irrevocable failure. They are also dirty, rackety, packed with strangers, an object lesson in the foul contingency of life: the talkative fellow-traveller, the possibility of children. (Iris Murdoch, The Black Prince)

 

The station was crowded by the time the express pulled up. I felt then, as I do now, that there is no joy like the arrival of a train […] particularly a European train that will carry you south. (Elizabeth Kostova, The Historian)

 

Now he slept soundly through the nights, and often he dreamed of trains, and often of one particular train: He was on it; he could smell the coal smoke; a world went by. And then he was standing in that world as the sound of the train died away. A frail familiarity in these scenes hinted to him that they came from his childhood. Sometimes he woke to hear the sound of the Spokane International fading up the valley and realized he’d been hearing the locomotive as he dreamed. (Denis Johnson, Train Dreams)

 

The very old lady in black looked up at a notice over the window: TO STOP THE TRAIN PULL DOWN THE CHAIN. PENALTY FOR IMPROPER USE, FIVE POUNDS. She smiled the gentlest, sweetest smile. «All my life I have been afraid that one day the temptation would prove too much for me,» she said. «Don’t suppose there’s anyone who doesn’t feel like that, ma’am,» said the soldier, grinning. (Constance Savery, Enemy Brothers)

 

This was the moment when the 20th century really began, in all its viciousness and bloody-mindedness. Me, I had imagination in spades, though. I saw myself as a corpse, swept into this stream of fools against my will along with thousands, millions of other corpses, and I didn’t like it one little bit. The other guys, still waiting on the platform at the Gare de l’Est, already saw themselves throwing back a well-earned beer on Alexanderplatz. Only the mothers really knew. They knew the babies in their arms were tomorrow’s war orphans, and the cattle cars (8 horses, 40 men) were nothing but rail-mounted coffins joined end to end and headed for military cemeteries. (Jacques Tardi, Goddamn This War!)

 

The train may fall in love with a station, but it has to go and it goes! Don’t be like the train; stay at the station you fell in love, go nowhere! (Mehmet Murat ildan)

 

Trains are beautiful. They take people to places they’ve never been, faster than they could ever go themselves. Everyone who works on trains knows they have personalities, they’re like people. They have their own mysteries. (Sam Starbuck, The Dead Isle)

 

On the train: staring hypnotized at the blackness outside the window, feeling the incomparable rhythmic language of the wheels, clacking out nursery rhymes, summing up moments of the mind like the chant of a broken record: god is dead, god is dead. going, going, going. and the pure bliss of this, the erotic rocking of the coach. France splits open like a ripe fig in the mind; we are raping the land, we are not stopping. (Sylvia Plath, The Unabridged Journals of Sylvia Plath)

 

Early youth is a baffling time. The present moment is nice but it does not last. Living in it is like waiting in a junction town for the morning limited; the junction may be interesting but some day you will have to leave it and you do not know where the limited will take you. Sooner or later you must move down an unknown road that leads beyond the range of the imagination, and the only certainty is that the trip has to be made. In this respect early youth is exactly like old age; it is a time of waiting before a big trip to an unknown destination. The chief difference is that youth waits for the morning limited and age waits for the night train. (Bruce Catton, Waiting for the Morning Train)

 

Det er ikke bare positive stemninger som melder seg fra togreisende. Her er Blaise Cendrars opplevelse, hentet fra «Prose of the Trans-Siberian and of the Little Jeanne de France»

 

Tell me, Blaise, are we very far from Montmartre?’
Worries
Forget your worries
All the stations full of cracks tilted along the way
The telegraph wires they hang from
The grimacing poles that gesticulate and strangle them
The world stretches lengthens and folds in like an accordion tormented by a sadistic hand
In the cracks of the sky the locomotives in anger
Flee
And in the holes,
The whirling wheels the mouths the voices
And the dogs of misfortune that bark at our heels
The demons are unleashed
Iron rails
Everything is off-key
The broun-roun-roun of the wheels
Shocks
Bounces
We are a storm under a deaf man’s skull…
‘Tell me, Blaise, are we very far from Montmartre?’
Hell yes, you’re getting on my nerves you know very well we’re far away
Overheated madness bellows in the locomotive
Plague, cholera rise up like burning embers on our way
We disappear in the war sucked into a tunnel
Hunger, the whore, clings to the stampeding clouds
And drops battle dung in piles of stinking corpses
Do like her, do your job
‘Tell me, Blaise, are we very far from Montmartre?

 

Jeg må vende tilbake til musikken.

Hear My Train A Comin’ av og med Jimi Hendrix. Første vers går slik:

 

Well, I wait around the train station 
Waitin’ for that train 
Waitin’ for the train, yeah 
Take me home, yeah 
From this lonesome place 
Well, now a while lotta people put me down a lotta changes 
My girl had called me a disgrace

 

Se og hør resten på YouTube.

 

Når vi så er inne på dette med tog og musikk, sjekk ut musikkstykkene på denne lenken, og denne lenken. Da får du opp hundrevis av sanger (mest ut fra amerikanske musikksjangre riktignok).

Her få du en spilleliste på YouTube med over 300 sanger om tog.

 

 

Er så det alt?

Nei, det kan godt tenkes at artikkelen utvides etterhvert, eller at det kommer en til. Men sitatene er en god start, og jeg har enda ikke kommet inn på lengre tekster. Det finnes selvsagt hele bøker om togreiser, skrevet av svært skriveferdige personer. For togreiser har vi hatt i om lag 200 år, de har åpnet nye områder, knyttet mennesker tettere sammen, og åpnet for nye impulser. Og så er det slik en herlig måte å reise på.

Den nettsiden du nå er havnet på, handler om Norge. Jeg legger likevel inn en spilleliste med YouTube-videoer fra egne togreiser. Ta plass, og slapp av.

 

 

Kommenter