Pages Navigation Menu

Det kongelige slott og Slottsparken

Det kongelige slott og Slottsparken

Slottet i Oslo forbinder vi alle med kongefamilien som vinker til folket på 17. mai fra balkongen i andre etasje. Senere på sommeren kan du faktisk bli med inn like bak balkongen. 

 

Opplevelser

Vi skal oppsøke Slottet øverst på Bellevue-høyden, eller for enden av Karl Johansgate om man vil. Vi skal spasere parken rundt og deretter gå inn i slottet på baksiden for en timelang omvisning.

 

Den korte slottshistorien

Grunnlovsfedrene stilte klare krav til at en konge av Norge måtte ha bopæl i landets hovedstad. Den sydfranske marskalken som hadde klatret til topps i Stockholm viste seg lydhør til det, og inngikk i en dialog med Stortinget om hvor slottet skulle plasseres. Flere alternativer kom på bordet, men Kong Karl Johan selv var innstilt på høydedraget på toppen av to løkker, Bellevue og Fredrikslyst – og slik ble det.

 

Oslo - Slottet

Slottet, trappene og rytterstatuen

 

Hans Ditlev Franciscus Linstow het arkitekten – danskfødt, men med store deler av livet i Norge. Hans tegninger skulle imidlertid ikke bli realisert. Dagens slott er nemlig bare en liten del av det storslåtte palass som fant veien fra Linstows hode og ned på papiret. Vi snakker om flere fløyer til, men av politiske og økonomiske årsaker ble kun dagens enkle bygning realisert. Det tok dessuten sin tid.

Byggearbeidene startet i 1824, men slottet stod ikke ferdig før i 1849 – fem år etter Karl III Johans død. Det var derfor Kong Oscar I som kunne innvie slottet og ta det i bruk som første konge. Linstow var imidlertid en arkitekt som for ettertiden særlig vil bli husket for sine mønstertegninger til norske kirker, du vet alle de hvitmalte rundt om i landet.

Likevel, slottet i Oslo står der med sine tre fløyer. Hovedfløyen er vendt mot landets viktigste gate, Karl Johan (også tegnet av Linstow), som litt lenger nede på flaten er omkranset av Universitetet, Nationaltheatret og for enden av den lange parken, selveste Stortingsbygningen. Her er hele landets politiske, kulturelle og kunnskapsmessige makt samlet på et lite stykke Norge.

 

Oslo - Slottet

Den flotte balkongen sett fra siden.

 

Svenskekongene Oscar I og II skulle imidlertid komme til å bruke slottet bare sporadisk. Det var ikke før i 1905 at bygningen fikk permanente beboere (sett bort fra tjenerskapet). Etter den tid har det Kongelige slott vært fast bopæl for landets majesteter, og arbeidsplass for øvrige medlemmer av den kongelige familie.

Slottet fikk en del endringer interiørmessig etter 1905 som følge av de fastboende, men Olav Vs spartanske livsstil medførte et sterkt behov for oppussing, for ikke å si rehabilitering. Vi fikk derfor etter tronskiftet i 1991 en flerårig opprustning av det meste på slottet. Kjøkken- og sanitæranlegg fra 1905 lot seg ikke lenger flikke på, tabloidpressens iherdige innsats til tross. Dette medførte at Kong Harald og Dronning Sonja ikke kunne flytte inn før i 2001.

 

Slottsparken

Det var Linstow som også begynte planleggingen av parken som omslutter slottet på alle kanter. Parken dekker omlag 225 dekar, endelig utformet så tidlig som i 1838 av den danskfødte gartner Martin Mortensen. Det heter seg at det meste av de gamle trærne stammer fra hans tid. Parken har en romantisk form etter engelsk forbilde, med mykt avrundede plenflater under frodige trær og små dammer. Deler av parken er ikke (alltid) tilgjengelig for allmennheten. Det gjelder Dronningparken. Mot Karl Johans gate finner vi to høydedrag, Abelhaugen og Nisseberget.

 

Oslo - Slottsparken

Eleganse er det som karakteriserer Slottsparken

 

Mens det er plener og trær rundt det meste, fronter slottets fasade mot Karl Johans gate en langstrakt og ganske vidt område med rødfarget grus. Her finner vi rytterstatuen av Kong Karl Johan, og en trapp like nedenfor som overhodet ikke er til å kjøre bil i (selv om noen har forsøkt også det). Trappen med balustrader er skapt av stadskonduktør G. A. Bull. Rytterstatuen er av Brynjulf Bergslien.

Parken er alldeles utsøkt lekker. Her finner vi små dammer, springvann, en rekke gruslagte stier, store plener, samt flere skulpturer. De sistnevnte er Ada Madssens vakre statue av Dronning Maud, Gustav Vigelands uforståelige statuer av Niels Henrik Abel og Camilla Collett, og Kirsten Rokkins elegante skulptur av den vinkende Kronprinsesse Märtha. Dessuten finner vi et trivelig rådyr i Dronningparken, utført av Arne Vigeland.

 

Oslo - Slottsparken

Et lite lysthus finner vi også, inni alt det grønne.

 

Den som går opp framsiden av slottet, vil selvsagt merke seg kongens garde og deres vakthus. Noe storslått vaktskifte er det ikke, forsåvidt i tråd med norsk lynne. Duskene på toppen av gardehattene er også av det smålåtne slaget.

Statens kunstnerbolig Grotten har sin plassering i Slottsparken, på østlig side.

 

Omvisning på slottet

Den som vil inn på Det Kongelige Slott bør være forberedt – se under. Vi hadde våre billetter klare og stillte oss opp på slottets bakside i rimelig tid. Etter kontroll ble vi ledsaget inn og la igjen bagger i låsbare skap og gjorde oss klare med plastomslag på våre sko.

 

Oslo - Slottsparken

Forbudt område, herfra og inn slipper du bare om du bestiller eller er invitert.

 

Slottet sier at vi får en guidet omvisning i Slottets vakreste representasjonsrom:

  • Ministersalongen
  • Statsrådssalen
  • Den hvite salong
  • Kong Haakon VII suite
  • Øvre Vestibyle
  • Fugleværelset

 

Statsrådssalen

Statsrådssalen (Bilde: Kongehuset)

  • Speilsalen
  • Daglig Spisesal
  • Lille Festsal
  • Store Festsal
  • Store Spisesal

Får vi det? Ja, det får vi.

Særlig interessant syntes undertegnede det var å komme inn i Statsrådssalen, den vi har sett så mange bilder av ved ulike regjeringsskifter. Artig var det også å se rommet hvor statsrådene møtes før de går inn i den salen. Dessuten ga det et historisk sus over å stå i hallen like innenfor balkongen, den balkongen de kongelige møter folket på hver 17. mai.

 

Bord dekk deg

Det er dekket til bords på Slottet (Bilde: Kongehuset)

 

Under vårt besøk (2015) var det dekket til bords i flere festsaler. Imponerende serviser, imponerende saler. Ja, selv om vi i Norge er moderate når det gjelder pomp og prakt, var det kjekt å se at vi ikke skjemmer oss ut hva gjelder pyntede saler og vakkert dekkete bord.

Her er hvordan Slottet presenterer sin omvisning:

 

 

Praktisk

Slottsparken kommer man inn i når som helst, gjennom hele året. Dronningparken er stengt om vinteren, og kan tidvis være det også sommerstid ved kongelige arrangement.

Den som ønsker å komme inn i selve slottet har flere muligheter. Man kan enten få jobb som regjeringsmedlem og møte i statsråd hver fredag, eller man kan få Kongens fortjenestemedalje eller annen hedersbevisning og komme hit i audiens. Langt de fleste vil ønske å bli med på omvisning i sommersesongen. Les deg da opp på Kongehusets nettside og bestill billetter på Billettservice.

Foruten fyldig informasjon hos Kongehuset, kan du også lese om slottets historie og innhold på Store Norske Leksikon og Wikipedia. Skulpturene i Slottsparken er nærmere beskrevet i en annen artikkel her på Sandalsand, som ledd i en byvandring i Oslo sentrum.

Se hva annet du kan oppleve i Norges hovedstad.

Av en eller annen grunn er det fotoforbud inne på slottet og innenfor gjerdet på baksiden. Bildene under er derfor kun fra parken.

 

Kommenter