Pages Navigation Menu

Det gamle handels- og gjestgiverstedet Færøysund

Det gamle handels- og gjestgiverstedet Færøysund

Det er lett å stemme i med «Dar kjem dampen, gamle dampen» om de gamle anløpsstedene langs kysten. Vi skal til et sted som startet opp over 200 år før de første dampskipsanløp. Bli med til øyriket vest i Hordaland.

 

Bakgrunn

Rett sørøst for nordspissen av Stord, i sundet mellom Færøy og Stord ved Langenuen, ligger et bortgjemt og spennende sted å oppsøke. Det bygget seg på 1600-tallet opp som både gjestgiversted og handelsted, til like med en rekke andre lune havner langs kysten. Beliggenheten var likevel ei den beste, for i motsetning til for eksempel Bekkjarvik, Engesund og Brandasund ute mot vest, ligger Færøysund et stykke unna de rike fiskefeltene.

 

(Færøysund…) Er hamn for ymse reisande, serleg for fiskarar, som fer til og fraa fisket ved havet; er naudturvande til losemente og hamn for dei; er aa «anse for en kro i Neshavns gjestgiverdistr.». (Futen, 1739)

 

Det medførte dårligere kår, og relativt hyppige skifter av handelsdrivende. På 1700- og inn på 1800-tallet var det kun gjestgiveriet som ble opprettholdt med kongelig bevilgning. Da kravet om kongelige privilegiebrev ble opphevet fra 1857, ga det grunnlag for optimisme og nytt pågangsmot. Handelsvirksomheten ble gjenopptatt.

Stedet utviklet seg dessuten som anløpskai for dampskip (allerede i 1865 la det første av denne type moderne skip til kai, og ny kai ble ført opp i 1916), offentlig telefon fikk de i 1921, og poståpneri var der også. Med Sandvikfamiliens entré som nye eiere i 1908 ble det til og med anlagt hermetikkfabrikk, tønnefabrikk og anlegg for eggpreservering. Utenfor ligger også en nedlagt hummerpark. Den var i drift fra 1930-tallet fram til 1993, og er nå definert som kulturminne.

Historieinteresserte kan merke seg at det var på et møte her at Fitjar kommune formelt ble stiftet en maidag i 1860, og det var her at kommunestyret hadde sine første møter i årene etter. Navnet Færøysund kan forøvrig komme av gammelnorsk fær, altså får, hvilket vi kjenner igjen fra Færøyene. Andre knytter navnet til følge eller flokk. Mange båtinteresserte kjenner Wichmann-motorene. Etternavnet stammer fra en tysk skipper som på slutten av 1600-tallet bosette seg i Færøysund. Til slutt kan vi nevne at den første utvandreren til Amerika fra Fitjar var født i Færøysund. Det får holde som kuriosa.

 

Hordaland - Fitjar - Færøysund

Gamlehuset i Færøysund

 

Opplevelser

Handelsvirksomheten i Færøysund ble nedlagt i 1964 da butikken flyttet til Sandvikvåg. Siden forfalt stedet i mange år. Vedlikeholdsetterslepet ble påtrengende, men på 1990-tallet ble husene restaurert, utleievirksomhet ble startet opp, og sågar gårdsdriften ble gjenopptatt i 2006. Det siste gjør at kulturlandskapet igjen har begynt å ta form.

Når vi i dag kommer ned mot det gamle handels- og gjestgiverstedet, finner vi først en rødmalt løe som under mitt besøk var under utbedring. Nedenfor står et lite rødmalt uthus og deretter hovedbygningen på stedet, det såkalte Gamlehuset. Det er oppført med empirepreg med detaljer i louis-seize-stil. Huset sies å være flyttet fra Litle-Bergen eller Fana i 1858.

Et lite hakk ned mot sjøen finner vi Kramboden. Den eldste delen kan være fra omkring 1800. Den ble påbygget i 1922. Også denne bygningen ble restaurert på 1990-tallet. Mellom disse to bygningene var det tidligere et bakeri, og nedenfor Kramboden var der en bondestue. Nede i sjøkanten står fremdeles et stor rødmalt sjøhus.

Færøysund ligger idyllisk til innenfor holmer og øyer. Lenger ute kan vi øyne de store bilferjene fra Halhjem i Os og Husavik i Austevoll gli inn og ut av Sandvikvåg, havnen som parkerte Færøysund for godt.

 

Hordaland - Fitjar - Færøysund

Kramboden i Færøysund

 

Praktisk

Det kan være litt forvirrende å komme hit. Selv om vi skal svinge av fra E39 ca. 2 km sør for Sandvikvåg, så er veien ikke skiltet. Videre er den i skarp vinkel på hovedveien, ned en skråning og svært smal. Det er så man vil undre seg over om det er rett sted. Den vise vil derfor plotte inn destinasjonen på sin GPS.

Følg bare veien så langt den går, men parker gjerne i veikanten når du kommer ned til husene og fortsett til fots. Da får du best inntrykk av stedet, og bygningene. Det ligger et par hus av relativt ny dato like ovenfor det bevaringsverdige bygningsmiljøet.

 

 

Teksten over har allerede gitt den nysgjerrige leser noen lenker til videre lesning. Her skal du få noen til. Gamle handels- og gjestgiversteder på Vestlandet fra fylkeskonservatoren (1973) har en kort omtale av Færøysund. Det samme har Kulturhistorisk Vegbok for Hordaland (1993). For historieinteresserte kan også anbefales beskrivelsene flere steder i Fitjar: bygdeskipnad og bygdesoga (1933). Sistnevnte nevner blant annet bygningene på stedet i 1710 og 1806, samt alle eierne.

Det må nevnes at hundreårsjubileet for Sandvikfamiliens overtakelse ble markert i 2008, at det de senere år er blitt avholdt godt besøkte, årlige basarer med ymse aktiviteter i juli, at den lokale turistinformasjonen har en (altfor) kort omtale, og at Fitjar kommune inkluderer stedet i et skriv om kulturlandskap. Ulike nettsider har omtale av utleie, men opplysningene framstår dessverre som svært lite oppdaterte.

Til slutt må det sies at de gamle bygningene i Færøysund bærer preg av slitasje, igjen. Det må være krevende å drive et slikt sted, selv om utleievirksomheten skulle være aktiv og blomstrende. Ikke desto mindre er det å håpe at eierne lykkes i å bevare dette flotte miljøet, gjerne med bistand fra krefter i lokalmiljøet og ellers.

Se om du finner andre oppslag fra FitjarSandalsand. Du inviteres dessuten til å lese om andre beskrevne handelssteder langs kysten: Kjerringøy i Nordland og Slåttevik i Rogaland.

Her er noen flere bilder. Klikk og bla.

 

Kommenter