Den gamle landhandelen i Slåttevik

Sist endret 05.11.2022 | Publisert 04.07.2015Kultur, Rogaland |

Anslått lesetid:

Herfra gikk rutebåten. Her var det bank, post, bakeri, meieri og ikke minst landhandel med gjestgiveri. Landhandelen i Slåttevik eksisterer enda, og er landets eldste drevet av samme familie.

Orientering

Jørgensen heter familien, og i 2015 har femte generasjon trådt inn som driver av butikken.

Vi er ved innseilingen til Førlandsfjorden i Nord-Rogaland, du vet den som er så idyllisk for både båtfolk og bilister. I den koselige bukta ved navn Slåttevik finner vi landhandelen. Langs stranda videre innover ligger det både gamle sjøhus og nyere naust. En badestrand hvor sand er sprøytet på, vitner om at her står det til liv også i våre dager. Slåttevik er et lokalsamfunn som ekspanderer med nye boligfelt på sjøsiden av E39.

Rogaland - Tysvær - Slåttevik
Slåttevik er et trivelig sted

1851 – en landhandel blir til

Tilbake i 1851 stod det også til liv her, og ikke minst stod jubelen i taket da Thomas Jørgensen triumferende kunne heve brevet fra Kongen i været. Der het det at han hadde fått tillatelse til å drive «landhandel og gjæstgiveri i Slåtteviken». Det var ingenlunde noen selvfølge at slikt skulle skje, og Jørgensen var da heller ikke den første som prøvde seg.

På den tiden var det nemlig ikke bare å starte handelsvirksomhet. Restene av den gamle merkantilismen hang ennå igjen i sedvane og lovverk. Handel var det byene som inntil 1842 hadde monopol på, og Slåttevik var ingen by. For folk her i det sentrale Tysvær var det Stavanger man måtte til, der var nemlig ingen landeveier. Haugesund var den gang av lite betydning for Tysværbonden.

Thomas Jørgensen var kremmer, han hadde lært seg yrket i Stavanger, og var fast bestemt på å starte opp med egen handelsbod i Slåttevik. Det var altså ikke liketil, han måtte nemlig søke aller nådigst om tillatelse. Alle gode ting er tre, heter det, og Jørgensen var den tredje som prøvde seg. Av en eller annen grunn lyktes han. Med underskrift av statsminister og sju statsråder fikk han det kongelige bevilgningsbrev og kunne starte opp.

Familien Jørgensen, Slåttevik (1890)
Familien Jørgensen, Slåttevik (1890) (Bilde: Tysvær folkebibliotek

Brevet var likevel ikke uten betingelser. Jørgensen måtte nemlig tilby losji og alkoholservering til utenbygds overnattingsgjester. Til bygdas egne innbyggere fikk han ikke skjenke.

Virksomheten vokste

Handelsvirksomheten i Slåttevik viste seg liv laga. Kai med rutebåtekspedisjon kom til i den isfrie havna, videre bakeri, post og etterhvert også bank. Det gikk rettelig godt for familien Jørgensen, og handelsvirksomheten ble holdt i familien i generasjoner. I 1902 overtok sønnen Kornelius, og i 1940 gikk sønnene Olaf og Sigvart inn som medeiere. Deretter overtok Thomas Jørgensen eierskap og drift i firmaet K. Jørgensen AS. I 2015 ble driften overlatt til femte generasjon, og første kvinne, Ingunn Bårdsen.

Det fortelles at de viktigste varene den første tiden var rug, bygg , tjære, salt, hamp, lerret, seilduk, vin og vanlige kolonialvarer.

Det er litt rart å tenke på hvordan det var for hundre år siden, til godt inn på 1900-tallet. Den gang var det ikke mye penger i hendene på Tysværbuen. Livet var mye basert på naturalhushold. Byttehandel var vanlig, også i møte med landhandleren, og nøysomheten stor. Jørgensen var nøye med at det gikk riktig for seg. All handel ble sirlig nedskrevet i protokoller, kunde for kunde, vare for vare, med riktig pris ved siden av.

Dampskip til kai i Slåttevik, prosjektkort (ca. 1930)
Dampskip til kai i Slåttevik, prosjektkort (ca. 1930) (Bilde: Tysvær folkebibliotek

Kunnskapen om lokalsamfunnet

Protokollene i landhandelen i Slåttevik finnes ennå, de brukes faktisk også ennå. Slik sett utgjør de en viktig historisk dokumentasjon om ikke bare handelsvirksomheten i Slåttevik i Tysvær gjennom 150 år og vel så det. Men de viser mye om dagliglivet til folk, deres privatøkonomi og deres kjøpsvaner. Jørgensen hadde oversikten, både som handelsmenn og etterhvert også som bankmenn med full innsikt i og kontroll med innskudd og utlån. Funksjonene som telefonbestyrelse og poståpneri ga selvsagt ikke mindre muligheter.

Dette var lenge før Dominokortet ga våre dagers kjøpmenn kunnskap om hvilke sjokolademerker du har foretrukket siste 30 dager, enn si hvilken ølmengde du konsumerer. Av denne grunn er det forståelig at kjøpmannen i Slåttevik anno 2015 er tilbakeholden med å slippe nysgjerrige inn mellom sidene i protokollene. Det kan ligge slektshemmeligheter gjemt inni der som helst bør forbli gjemt. I det minste ennå en stund.

I bygdeboka står dette å lese om livet i butikken:

..ein benk og der sat folk og røykte. Me hadde ein boks med røykjetobakk og der stappa dei pipa og det var no dei som «stappa» så hardt at dei ikkje fekk fyr. Så opp gjennom tidene er det ikkje så reint lite med røykjetobakk som har gått over disken her som folk korkje har takka eller betalt for.

Rogaland - Tysvær - Slåttevik - K. Jørgensens landhandel
Slik ser den ut utvendig, landhandelen i Slåttevik. Banken holdt til til høyre.

Verden er i konstant endring

Verden er likevel i forandring og på slutten av 1930-tallet stod Slåtteviks rolle som det viktigste senteret i Tysvær for fall. Hovedårsaken var bilveien til Haugesund. Meieriet ble lagt ned alt på 1920-tallet, mens bankdriften og offentlige tjenester holdt ut i flere tiår til. Bakeriet i bygget ved siden av landhandelen ble nedlagt i 1975, og siden har det stått sånn.

Kaien har ikke lenger trafikk med rutebåt, kun en og annen småbåt legger til for at båtfolket skal kunne få kjøpt seg VG og en is. Selve kaifundamentet ser temmelig skralt ut, og det varer nok ikke lenge før den må opprustes eller stenges helt. Fortsatt står en drivstoffpumpe her, men kikk også på den andre drivstoffpumpen til venstre ved lageret. Den er et klenodium.

Bygdeboka skriver om Helga, kona til den første handelsmannen: Ho ble over 100 år gamal og gjekk på slutten att og fram over golvet og sa: ‘Om han har gløymt meg! Om han har gløymt meg!’ og ‘Kjem han ikkje i dag heller!’

Landhandelen må leve med tiden

Tidligere var salg til landbruket, type kraftfor, av stor betydning for Jørgensen. Man utvidet lokalet med ny lagerdel. Den tiden har gradvis forsvunnet, bare gjennom de siste 20 år eller noe.

Dette betyr at butikken har overtatt som den relativt største delen av omsetningen, men også her har det skjedd endringer. Tilknytning til en kjede er selvsagt nødvendig i våre dager, men kjedene har også sine krav. Den gamle, lange disken er fjernet – men tatt vare på. Innvendig framstår butikken å inneha et godt vareutvalg, men det er tross alt begrenset hva en liten nærbutikk kan ha, og det er begrenset hvor mye av hver vare det er plass til. Nytt kjølerom skal snart på plass.

I 2001 kunne familien Jørgensen markere 150-årsjubileet. Nå står landets eldste landhandel drevet av samme familie, overfor kanskje større utfordringer enn noensinne. Nåværende daglige leder framstår engasjert og villig til å gyve løs på oppgaven. Det er bare å håpe at kundene i Slåttevik mener det samme, og ikke gjør unna handelen i byen eller andre steder.

Rogaland - Tysvær - Slåttevik - K. Jørgensens landhandel
Og slik ser det ut inne.

Finn fram til landhandelen i Slåttevik (kart)

Stort enklere enn dette reisemålet er nesten ikke mulig å oppdrive. Vi er nemlig like ved E39 mellom Arsvågen og Aksdal i Tysvær kommune. Den nye veien under sjøen til Karmøy svinger av like nord for Slåttevik. Sving bare av fra hovedveien og styr bilen ned på kaia. Der ligger landhandelen. Sjøveien er det like enkelt.

Les mer

Innholdet her er hentet fra egen synsjåing og omvisning av den nye landhandleren på stedet, Ingunn Bårdsen. Av skriftlig dokumentasjon må nevnes følgende:

Vi var på en helgetur i Tysvær da vi kom innom Slåttevik. Les hva mer vi fikk oppleve i oversiktsartikkelen om «Biltur i Tysvær og litt til». Bildene under kan utvides i større format og blas gjennom.