Cistercienserklosteret på Hovedøya

Sist endret 03.02.2022 | Publisert 11.08.2015Oslo, Religion |

Anslått lesetid:

I middelalderen etablerte en rekke katolske munke- og nonneordener seg i Norge. En av ordenene var Cisterciensierne som på invitasjon fra Oslobispen Vilhelm satte i gang med byggingen av et kloster på Hovedøya innerst i Oslofjorden.

 

Bakgrunn

Det var 18. mai 1147 at abbed Phillipus og 12 av hans munker fra klosteret i Kirkstead, Lincolnshire kunne stige i land og brette ut sine pergamenter med tegninger av hvordan ordenens klostre skulle bygges.

Grunnet en viss helning i terrenget, dog ikke stor, ble ikke klosteret helt likt kartet. Derimot ble det stort og de kunne bygge videre på den kirken som allerede sto på stedet, viet St. Edmund. Munkene beholdt tilegnelsen, men koplet inn Sta. Maria som kravet var i denne ordenen.

 

Oslo - Hovedøya - Klosterruinene

Modell av hvordan klosteret så ut i velmaktsdagene

 

Cistercienserordenen

Cistercienserne kan spore sine aner helt tilbake til det berømmelige Monte Cassino i Italia, men indre uro medførte splittelser. En nyetablering i Frankrike i 1075 ga startskuddet til både navn, innhold og en sterk ekspansjon. «Konkurrenten» den gang var Benediktinerne, men det sies at Cistercienserne reagerte på deres opptatthet av jordisk gods og gull. Ordenen ville tilbake til hardt arbeid, gudstro og et asketisk levesett.

Eksempelvis skulle veggene i klosteret være uten pynt, men på Hovedøya ble det gjort et visst unntak med hvitkalking grunnet klimaet. Videre ble de kalt «kvitebrødre» fordi kuttene skulle være av ufarget ull.

I alle tilfeller ble det en sterk orden, den spredte seg raskt i Europa. Abbeden fra England ble budsendt til Norge bare åtte år etter grunnleggingen av Kirkstead. Det sier ikke lite om hvor velutviklet kommunikasjonene var i Europa også for 900 år siden. Munkene skulle dessuten komme til å ikke bare etablere seg her på Hovedøya. De anla også Lyse kloster i Os sør for Bergen, Tautra i Frosta i Trøndelag, Munkeby ved Levanger i samme fylke og nonneklosteret Nonneseter i Bergen. Det siste betyr at Cistercienserne både omfattet menn og kvinner – dog ikke samme sted vil vi formode.

 

Oslo - Hovedøya - Klosterruinene

Slik de i dag ser ut, klosterruinene på Hovedøya

 

Klosteret ble svært rikt, men falt kjapt

Munkene på Hovedøya ga imidlertid ikke avkall på all makt og alt gull. Med årene vokste formuen til å omfatte 443 eiendommer, herunder storgårdene Bygdøy, Bogstad, Frogner og Ullern. Politisk spilte de også en rolle, ikke minst ettersom abbeden ikke svarte til biskopen i Oslo. I 1532 tapte abbeden i et politisk renkespill og ble buret inne. Klosteret ble røvet og brent ned.

Uansett politisk spill, bare få år senere ble munkeordener forbudt i unionsriket Danmark-Norge da danskekongen gikk inn for reformasjonen. Det forhenværende klosteret skulle uansett få svi enda mer, for det ble redusert til et regulært steinbrudd som forsynte både Akershus og senere Det kongelige slott med bygningsmaterialer.

 

Hva møter vi i dag?

Som man kan tenke seg, er det lite igjen av klosteret på Hovedøya. Vi kan gå inn på området og forestille oss hvordan det har vært for 600 år siden og vel så det. I dag er selvsagt ruinene fredet, som alle bygningsverk fra før-reformatorisk tid er det i Norge.

 

Finn fram

Du kommer til Hovedøya med rutebåt fra Rådhusbrygga i Oslo sentrum. Der er mer å oppdage her ute på den idylliske øya, så les gjerne også artikkelen om Hovedøya.

 

Les mer

Du kan lese spesialartikler her på Sandalsand om klostrene på UtsteinHalsnøy, Lyse og de i Bergen og Gamle Oslo vi ennå finner rester av. Se også samleartiklene om norske steinkirker fra middelalderen og om stavkirker. Se dessuten artikkelen om Klostre i middelalderens Norge.

Les dessuten mye mer om klosteret på Lokalhistoriewiki, Wikipedia, Den katolske kirke, og Naturhistorisk museum ved UiO.

 

Her er flere bilder. Klikk og bla gjennom forstørrelsene.