Byrkjedalstunet

Sist endret 03.04.2022 | Publisert 18.07.2014Gårdstun, Kultur, Rogaland |

Anslått lesetid:

Byrkjedalstunet har gjennom årene bygget seg opp til å bli en institusjon i det Rogalandske reiseliv, og trekker gjester fra både fjern og nær – året rundt.

 

Grip sjansen

På ett vis skulle det litt til å skape noe ut av et nedlagt ysteri i en trang dal, på den annen side lå det også muligheter i at tunet ligger gunstig til langs Riksvei 45 mellom nord-Jæren, Sirdal og sommerveien over til Setesdal. Det er også under en time å kjøre fra de store befolkningskonsentrasjonene på nord-Jæren.

 

Hva er så dette for et sted?

Byrkjedalstunet er et bygningsmiljø. Virksomheten drives ut fra det gamle lokalet til ysteriet fra 1923. Innvendig har man tatt vare på en del av meieriutstyret fra den gang da, og annet fra private hjem tilbake til midten av 1800-tallet. Man får faktisk en viss museumsfølelse av å vandre rundt her inne. De har lagt vekt på å knytte bånd til historien, på Byrkjedalstunet.

Bak hovedbygget finner vi også det som etterhvert er blitt utviklet til en slags seter, Randalstølen, hvor geiter i alle år har vært det store trekkplasteret for i det minste den yngre garde.

 

Norway - Rogaland - Gjesdal - Byrkjedalstunet

Inne i restauranten, med utstyr fra gamle dagers virksomhet

 

Her er det også i de siste årene blitt bygget opp et nytt bygningsmiljø med overnattingsmuligheter, til og med et vannhjul like utenfor. Begge «tun» framstilles som tidstypiske for 1800-tallet, men er selvsagt fra våre dager.

Det var lysstøperiet som var starten. Det finner vi fremdeles inne i det gamle ysteriet og i det minste Rogalandinger har valfartet opp hit i mange år for å kjøpe lys i alle varianter. For ungene har det vært populært å dyppe lysene selv. Lysstøperiet har fått et ganske omfattende sortiment av andre varer etterhvert. Her finner vi en egen julebutikk, ullvarer og annen håndverk, foruten relativt kortreist mat. For å nevne noe.

 

Mat og overnatting

Byrkjedalstunet er et spisested langs veien, men noe helt annet enn en veikro. Da jeg var innom et par dager før jeg publiserte dette, kom det en annen mulig kunde inn i restaurasjonen og spurte om å få pizza. Verten beklaget (eller ytret stolt): «Her finner du verken pizza, pommes frites eller annen slik mat.» Damen forsvant ut igjen og ville høre med mannen. Tunet satser på vanlig norsk kost, dog ikke helt vanlig likevel. Det skal være kvalitet. Kjøttet er ikke norsk rødt fe, det er Hereford-dyr nede fra Dirdal som havner på bordet her. Min gryterett smakte utmerket, og det gjorde også kjøttkakene fikk jeg fortalt. Derimot har jeg ved tidligere besøk akket meg over tørr oppdrettslaks.

Lappene (svelene) har det alltid gått gjetord om, og grauten er også god.

Som nevnt har tunet utvidet med overnatting. Videre har de bygget seg inn i berget bak og skapt selskapslokaler i en fjellhall – Gloppehallen. Det gjelder å ha noen bein å stå på. Randi og Daniel Øvstebø har gjort en solid jobb opp gjennom årene.

 

Norway - Rogaland - Gjesdal - Byrkjedalstunet

Lekeapparater for barn er det også her, i form av tre gamle traktorer. Artig måte å ta vare på kulturhistorien på, og i samme ånd som resten av tunet.

 

Severdigheter i nærheten

Byrkjedalstunet er ikke bare et reisemål i egen rett, men har et par severdigheter i nærheten. Noen få kilometer innover Riksvei 503 kommer man til Gloppedalsura, ofte kalt Nord-Europas største steinrøys. Her finner man en anselig samling kampesteiner.

Videre vil jeg anbefale en tur opp bakken sør for tunet, og videre over til Maudal. Her lå det en gang et kraftverk, kanskje ennå, men dalen framstår i dag som relativt øde og bortgjemt. Malerisk.

Lenger i retning av Jæren har vi like nedi veien Giljajuvet, noe mindre skremmende nå enn før den siste tunnelen kom. Videre kan man ta en avstikker til idylliske Frafjord og klatre til fots opp til den spektakulære Månafossen – noe vi gjorde før middagen på Byrkjedalstunet.

 

Praktisk

 

Man kommer altså hit langs Riksvei 45, men også Riksvei 503 fører fram. Det er godt med parkeringsplasser, selv om det kan bli rimelig fullt enkelte dager.

Les mer på tunets nettsted.

Denne artikkelen om Byrkjedalstunet er karakterisert som «gårdstun» – for det er også en rekke andre artikler på Sandalsand. Begrepet er ikke helt treffende, men det får så være. Les om Gårdstun.

Klikk på bildene under for å se dem i full versjon.