Pages Navigation Menu

Bryggen i Bergen

Bryggen i Bergen

Bryggen i Bergen er et verdensarvsted, utvalgt av UNESCO som et sted av enestående universell verdi og dermed en helt sentral del av verdens kulturarv.

Det var i 1979 at Bryggen ble innskrevet på listen til FN-organisasjonen UNESCO. Verdensarvsenterets korte begrunnelse er denne (min oversettelse):

«Bryggen, det gamle kaiområdet i Bergen, er en påminnelse om byens betydning som en del av Hansaforbundets handelsimperium fra det 14. til midten av det 16. århundre. Mange branner, den siste i 1955, har herjet den karakteristiske trehusbebyggelsen på Bryggen. Dens gjenoppbygging har tradisjonelt anvendt gamle mønstre og metoder, og stedet har dermed bevart sin hovedstruktur, en levning av den gamle trebystrukturen som var vanlig i Nord-Europa. I dag står omtrent 62 bygninger igjen av dette tidligere bybildet.»

Gjennom middelalderen utgjorde fiskeeksport 90 % av eksportvarene fra Bergen, og det var de tyske hanseatene som gradvis fra slutten av 1200-tallet tok over kontrollen av denne lukrative geskjeften. Hit kom de og etablerte seg ytterst på østsiden av Vågen, leide seg inn i gårdene lenger innover og overtok mer og mer inntil de på 1500-tallet eide brorparten av bygårdene. Hanseatene var som en stat i staten, med et indre rettsvesen og med Kontoret som navet i virksomheten.

Her kom etterhvert 1000 unge menn til å ha sitt virke, i sesongen opptil det dobbelte. Ut av en samlet befolkning på 7000 var det i seg selv en viktig del av befolkningen, i tillegg til den handelsmessige betydningen selvsagt. Det var altså kun unge menn, de var pålagt å leve i sølibat og de fikk ikke inngå giftermål så lenge de var en del av Kontoret. Noen gjorde det likevel og vi har fremdeles tyske familienavn i Bergen.

Jeg har vært på Bryggen flere ganger og gleder meg hver gang. Området er mye mindre enn, men minner likevel om Venezia på den måten at bygningene er bygget på trekonstruksjoner. Og som i Venezia smuldrer fundamentene.

Denne artikkelen er omskrevet fra omtalen av verdensarvstedet Bryggen på Sandalsands engelskspråklige nettside. Der ligger også en omfattende serie om verdensarvlisten. 

 

 

Bergen har selvsagt mye mer å by på, men det får være til en annen gang. Jeg kan likevel ikke la være å hitsette en beskrivelse av det livet som utartet seg på Bryggen og lenger innover i Vågen også etter Hanseatene. For Bergen fortsatte i århundrer å spille en svært sentral rolle som handelssentrum i kyst-Norge. Det var selvsagt også andre som kom hit inn til Bergen sentrum, deriblant «strilene».

På 1800-tallet, den gang «stril» var et skjellsord, presterte Amalie Skram å gi denne beskrivelsen av folk fra de ytre delene av Nordhordland, i sitt verk om Hellemyrsfolket.

Stranden var proppfull av lørdagseftermiddagstrafikken. Strilene kom i rekker, halveis sperrende gaten, menn og kvinner med armene om hverandres skuldrer og tiner i hendene. De stabbet ivei med de korte, stive ben i de veldige sjøstøvler, mens det brune sneslaps sprøitet op og til sidene, og strilelukten stod som en os omkring dem. Kom det noen i veien for dem, slapp de ikke taket for å gi plass, folk fikk hytte seg så godt de kunde. Kjerringer og småbarn som ikke hurtig nok sprang til side, veltet de over ende og skrevde urokkelig videre, uten så meget som å verdige de falne et øiekast. Efternølerne av Fana- og Nattlands-bøndene travet avsted foroverbøid med rømmebøtter i hendene og på ryggen tomme surmelksbøtter, som nådde dem fra nakken helt ned på de hvite vadmelskofteskjøter. … Tjenestepiker med kurver på armen, som skulde efter varmt brød til søndagen, da bakerne holdt hviledag, stod i klynger og sendte slagord og vittigheter efter sine arvefiender, strilene, som i uforstyrrelig ro hverken så eller hørte. (Kilde: Kulturhistorisk vegbok: Byen og Strilelandet)

Les andre artikler fra Bergen her på Sandalsand.

Her er bilder fra Bryggen og litt til.

 

Kommenter