Bli med til Røst, Lofotens ytterpunkt

Røst er Lofotens ytterpunkt. Den som setter sine bein her kommer ikke lenger ut mot storhavet. Derimot kommer du deg greit rundt tørrskodd eller på sykkel, for det er ikke store avstander og høyeste punkt er på 11 meter over havet.

Geografien på Røst

Røst er Lofotens ytterpunkt og en kommune med 365 øyer, holmer og skjær, et antall som neppe er tilfeldig. Størrelsen varierer veldig, fra det minste skjær til det store Røstlandet. Det er sistnevnte vi skal bli kjent med i denne artikkelen, og som avstandsbetraktningen i innledningen viser til.

De store og majestetiske fjellene lenger ute i øyriket, skal vi se nærmere på i neste artikkel. Da handler det om beretningen fra en båttur blant fuglefjellene i Røst.

Luftfoto fra innflygningen til Røst. Du ser huset med brygge?

Den som er like heldig som oss, og kommer flygende inn i godvær fra Lofoten i nord, vil fascineres veldig av det store antallet øyer – kanskje særlig når de ligger i lavvann slik som på bildet over.

Få av øyene er bebodd hele året, og noen tidligere helårsboliger er omgjort til fritidsboliger. Det er på Røstlandet folk bor. De aller nærmeste øyene er tilknyttet hovedøya gjennom utfyllinger eller moloer, mens det til de andre er båt som er framkomstmidlet.

Klimatisk har Røst et utpreget kystklima med vind og blåst og regn. Temperaturen er relativt jevn gjennom året, og da vi var der noen dager i juli var det en helt grei normaltemperatur på 11-12 grader. Ingen forventer mer, og den kvelden vi kom var det vindstille og vakker midnattssol. Januartempen er på tre plussgrader.

Røst er Lofotens ytterpunkt og dekker 11,2 kvadratkilometer. Kommunen har en befolkning på ca. 600.

Tørrfisk på paller. Røst har enorme mengder av dem. År etter år. Århundrer etter århundrer.

Lofotfisket

Hovedinntrykket til den som beveger seg mer enn noen centimeter på Røstlandet er alle de fiskehjell som står rundt om, i tusentalls. Det er her fisken blir hengt opp til tørk under Lofotfisket på skrei fra slutten av januar.

Dernest finner vi langs kaiene er rekke store industrihaller. Det er tørkehaller hvor den tørkede fisken blir tatt inn på lager enda noe tid og gradvis tømmes etter som fisken blir klar for eksport. Mesteparten av fisken fra Røst havner på middagsbordene i Italia, blir vi forklart i en av lagerhallene.

Mil etter mil etter mil, synger Jahn Teigen. På Røst handler det om hjell.

Skreifisket med sitt store oppbud av fiskebåter og fiskere fra nær og fjern holder det gående til april/mai. Så kommer fuglene, de som har overvintret i ugjestmilde farvann og nå kommer inn for å hekke i fuglefjellene. De holder seg her til ut på høsten før naturen igjen roer seg ned, og Røstfolket hibernerer. Det er ikke lenger eggsanking man har som attåtnæring, det er kun fisket samfunnet overlever på. Og i nyere tid: Turismen om sommeren.

Bygningskultur

Rundt om står bolighusene, relativt enkle i standard, og fra forskjellige tidsepoker etter krigen. Få bygninger er av eldre dato, men vi kom da over en gammel låve eller to. Ellers synes det å være så som så med jordbruk og tilhørende dyrehold og driftsbygninger.

Et tilfeldig hus med uthus på Røst

Røst byr på det gamle handelsstedet Brygga fra slutten av 1800-tallet. Det har kommunen valgt som sitt tusenårssted. Her planlegger de å utvikle et bygdetun med tiden. Foreløpig er Alidastua, en «bestemorsstue» knyttet til tunet. Les kommunens brosjyre her: Røst – Handelsstedet Brygga.

Hovedhuset til familien Kristiansen var det fornemste på Røst. Større landeiendommer ble kjøpt opp, rorbuer bygget, forsamlingssted også, foruten å ha poståpneri og tilby kai for anløpende dampskip. Grunnlegger Jacob involverte seg dessuten i politisk aktivitet og ble i 1910 beæret med Kongens Fortjenestemedalje i sølv. Vi skal imidlertid merke oss at systemet med væreiere var relativt ukjent på Røst, her var folk gjennomgående selveiere.

Hovedhuset på handelsstedet Bryggen

Sentralt på Røstlandet finner vi kommunehus, helsesenter, skole, idrettshall og kirken. Skolen ser ut til å ha et sterkt vedlikeholdsetterslep, og det hadde også kirken bare få år etter innvielsen i 1900.

Religiøse steder

Feilrettinger og utbedringer har pågått på kirken helt opp til vår tid. I dag framstår den som både elegant i formen og vedlikeholdt attpåtil. Dessverre kom vi ikke inn slik at vi kunne beundre klenodiet, et alterskap fra 1520. Det sies at alterskapet har stått i fem forskjellige kirker på Røst, oppetter århundrene. De andre brant ned eller blåste bort, og det fortelles at skapet en gang blåste 150 meter avgårde uten å bli beskadiget. Man kan bli religiøs av mindre.

Foran kirken står oppført en stor minnestein med påskriften: «Herre hør min bønn og lat mitt rop komme til deg. Minne over omkomne fiskere i Røst. Reist av Røst fiskarkvinnelag 1984» Det heter seg at øyas kirkegårder inneholder flest kvinnegraver. Mennene døde på fiske.

La oss da ta en tur bortom kirkegårdene.

Tårnet på den eldste kirkegården, med den nyeste bak.

Den nærmeste ligger under en kilometer fra kirken og er den eldste av de to vi besøkte. Den har et furet, værbitt grått spir stående inne på gravplassen. Den andre ligger like bortenfor og er den som i dag brukes. Her finner vi et annet spir, nyere av dato og rødmalt.

Bildet viser TH Kittelsens tegning fra slutten av 1800-tallet. Klikk for å se den i større versjon. Bildet ligger i monter på kunstmuseet KODE 3 i Bergen og er her avfotografert av meg.

Vi vandret ikke rundt på gravene på jakt etter mannegraver, men det slår en at det neppe bare var fiske som tok livet av menn på Røst. Det var nemlig slik at om våren dro mennene ut til fuglefjellene for å plukke egg. De firte seg nedover stupbratte fjellvegger, mens kvinner og barn holdt seg hjemme. Det var selvsagt risikofylt og dobbel ulykke rammet den familien som mistet sin husbond og far på denne måten.

Eggsamling var en farlig og dristig beskjeftigelse, det sies at om noen slo seg i hjel i fuglefjellene ble de regnet som en selvmorder og derfor kunne de ikke gravlegges på den vanlige kirkegården. (Røst kommunes guidebok)

Naturstier på Røst

Kommunen har laget et enkelt kart og beskrivelser av tre naturstier man kan følge. Les deres brosjyre her: Røst – Naturstier

Den lengste (3,5 km) går til Øran, et område i vest med lav høyde, langgrunne strender og enkelte steingjerder fra tidligere tiders sauedrift. En tuft etter en gammel kirkeruin finner man også. Denne turen må man helst gå ved høyvann for ikke å risikere noen timers ufrivillig venting utenfor lagunen.

Den andre (1,5 km) går til Ånnhammaren, et landemerke og utsiktspunkt (10 moh.) med våtmarksområde og et yrende fugleliv.

Ruinen av steinkirken

Den korteste er på 0,5 km og går til Gammelkirka, en gammel ruin av en kirke på slettelandet ikke langt fra flyplassen. Det er en lettgått tur til en veldig fascinerende ruin.

Kirken ble bygget i stein i 1839 for å stå mot uvær, men den kunne ikke stå mot en nærmest eksplosiv befolkningsvekst på Røst i siste del av 1800-tallet, så den ble erstattet allerede i 1900 av den kirken som i dag er i bruk. Riktignok bygget man på sakristi og kor i 1883, men det er kun vegger som i dag står igjen. Visstnok er dette den eneste av alle landets Linstowkirker (de hvitmalte rundt om i Norge) som ble bygget i stein.

Kirkeruinen gir i seg selv spennende fotomotiver, og plasseringen her ute på gressletten med havet et par hundre meter bortenfor er strålende.

Overnatting, bevertning og litt til

Vi bodde på våre tre netter denne sommeren på Røst Bryggehotell og var såre vel tilfreds med det. Jeg skrev følgende på Tripadvisor: «Ikke mange alternativer på Røst, men prøven ble bestått. For de som vil bo noenlunde behagelig på Røst er Bryggehotellet stedet. Det ser ikke så spennende ut, men beliggenheten er den beste, maten er særdeles god. Rommene er litt kjedelige. Det tilbys sykkelutleie og RIB-båttur til fugleøyene starter på brygge foran hotellet.»

Det finnes flere andre overnattingsmuligheter. Som bildesamlingen nederst viser hadde noen til og med hengt opp telt i et fiskehjell.

Tenke seg til: Noen drar faktisk fra Røst. Vel: Denne gjengen av sveitsere tok ferja.

Den som vil spise kan meget vel gjøre det på Bryggehotellet. Det går også an å innta et måltid på Kulwants, Qverini eller Skomværkroa. De to siste utgjør stedene å gå for å innta flytende ut på kvelden. Mat og annet kan kjøpes inn på Jokerbutikken.

Noen kulturaktiviteter skal nevnes: Ved Bryggehotellet finner vi også et galleri med bilder fra Røst tatt av fotografen Jan Erik Wessel. Legg turen innom det gamle tømmerhuset på sommerstid når fotografen selv er til stede. Videre må nevnes Querinioperaen som er blitt satt opp et par ganger og Lundefestivalen som ser ut til å ha blitt en årlig festival rundt St. Hans.

Av naturopplevelser er båtturer videre utover i øyriket mulig, og blir omtalt i neste artikkel her på Sandalsand. Røst er Lofotens ytterpunkt, men den aller ytterste øya er Skomvær. Dit skal vi.

Vi satte veldig pris på våre få dager på Røst. Det var spennende å komme hit, tilnærmet eksotisk, og folk var veldig trivelige og gjestfrie. Røst bør definitivt være på ønskelisten til enhver som ønsker å bli kjent med vårt vakre land.

Bildegalleri fra Røst

Nedenfor finner du flere bilder. Klikk på miniatyrene for å se dem i full størrelse, og bla deretter gjennom dem.

Finn fram

Kartet under kan zoomes inn og ut i for den som vil vite hvor Røst er, og få et inntrykk av øyriket.

Røst er Lofotens ytterpunkt, men forbindelser har de. Fra omverdenen kommer man med Widerøefly fra Leknes og Bodø, eller med ferje med anløpsstedene Moskenes-Værøy-Røst-Bodø.

Det finnes en taxi og en privat buss på Røstlandet, men ingen offentlig kollektivtjeneste. Foruten apostlenes hester og sykkel, er det helst personbiler som lokalbefolkningen bruker til og fra butikken og hverandre. Vi leide oss sykkel på Bryggehotellet. Det viste seg å være et utmerket framkomstmiddel for den som vil ta for seg alle veiene på Røstlandet – det klarer man med få timers avslappet sykling.

Les mer

Turistinformasjonen på Røst finner vi i en kiosk ved ferjekaien, men vi fant også at kommuneadministrasjonen var behjelpelig med brosjyrer. Det er lite turistinformasjon om Røst tilgjengelig på nett, svært lite dessverre. Brosjyrene til kommunen bærer preg av å være kopiert opp en en del ganger. Disse er blitt skannet av Sandalsand og lagt inn som lenker i denne artikkelen til nytte for andre. Med kommunens velsignelse, vel og merke. Her er tre til: Guidemanual for Røst, Kart med viktigste landemerker og Brosjyre om Røst.

Merk deg at et besøk i det 21. århundre ikke er det første. De første på Røst kom hit i bronsealderen for 3000 år siden, men de mest berømte er nok Pietro Querini og hans venetianske mannskap på 1400-tallet. Les deres beretning. Les dessuten om vår båttur til de fantastiske fuglefjellene og om den dramatiske fugledøden som har funnet sted gjennom de siste tiårene.

Se alle Sandalsands artikler fra Røst kommune og Nordland fylke.