Pages Navigation Menu

Blaafarveværket

Blaafarveværket

For noen handler det om fastsette tidspunktet for den årlige sommerturen til Blaafarveværket. For dem er det blitt en tradisjon. Dere andre skal her få en introduksjon til hva vi finner der.

 

Hva er dette?

Det er vanskelig å ikke like produkter med den koboltblå fargen som man fra slutten av 1700-tallet utvant i gruvene her i Modum i Buskerud. Det er også umulig å overse kunstutstillingene med nordiske kunstnere som hver sommer settes opp, eller vandringene i idylliske omgivelser mellom bindingsverkshus av unorsk opprinnelse. Dessuten ligger elva og noen ganger fossen, og lokker med friskt brus og en trivelig landhandel øverst i Haugfosstråkka. På Nyfossum finner vi den elegante direktørboligen, og flere kunstutstillinger. Lenger oppe i dalen kan vi gå inn i selveste koboltgruvene og besøke TH Kittelsen-museet.

Velkommen til «Kunstnerdalen».

 

Bakgrunnen

Det var sølv han trodde han hadde funnet, skjerperen som fant noe spennende i Skuterudåsen i 1772. Han tok en prøve med seg tilbake til sølvgruvene på Kongsberg hvor han like før var blitt oppsagt. Der ble det konstatert et mineral av enda høyere verdi enn sølv. Skjerperen hadde funnet kobolt.

Før det var gått fire år var Det Kongelige Modumske Blaafarveværk etablert, underlagt kongen i København, og med tysk ekspertise på plass. Den helt store økonomiske gevinsten ble det visstnok aldri ut av gruvedriften, men den skapte sysselsetting innenfor en næringsgrein som var rimelig stor i Norge på denne tiden. Ikke desto mindre vokste Blaafarveværket og koboltgruvene før midten av 1800-tallet til å bli landets største industribedrift og dekket alene 80 % av verdensmarkedet for kobolt. 2000 personer skal ha tjent til livets opphold her, for seg selv og sine familier.

Det var malm som ble utvunnet i Modumgruvene, og av malmen foredlet man på Værket den verdifulle blåfargen. Fargepulveret ble solgt og inngikk deretter i dekorerte produkter fra porselens- og glassindustrien, men også som fargestoff i den papirindustri som vokste seg stor på denne tiden. Noe tilvirkning skjedde også på Modum: I Glasshytten ble kobolt blandet med pottaske og smeltet sammen til glass.

I 1849 gikk verket konkurs som følge av konkurrerende syntetiske stoffer og svikt i etterspørselen på Kontinentet, og endelig nedleggelse fant sted i 1898. Kommunen overtok eiendommene, men de stod til forfall inntil lokale ildsjeler begynte å ta affære seint på 1960-tallet. I 1970 fikk en museumsstiftelse overta anlegget. Det består av flere fredete bygninger: glasshytte, arsenikktårn, smie, bødkerverksted og et uthus bestående av låve og bryggerhus. Flere andre bygninger står rundt om og inngår i det industrimiljø som gradvis er (gjen-)oppbygget ved verket, ved fossen og ved gruvene. Disse bygningene er flyttet hit, eller er nyoppførte i tidsriktig stil.

 

Opplevelsen

Vi skal nå tar for oss de attraksjoner du vil finne, i den sannsynlige rekkefølgen du vil møte dem: Fra Værket nederst til Koboltgruvene øverst i dalen.

 

Værket

På selve Værket har vi parkert våre biler. Her kan vi sjekke med turistinformasjonen, spise i Bødtkerkroa og handle i Den Blå Butikk. Småbarn vil sikkert sette pris på Barnas Bondegård. Beliggenheten med de gamle bindingsverkbygningene på flatene ved elva Simoa, under bjørketrærne, er helt klart innbydende.

Arsenikktårnet: Dengang: Koboltmalmen ble her renset for arsenikk ved hjelp av varme.

Glasshytten: Dengang: Smeltehytte der kobolt, kvarts og pottaske ble smeltet sammen. Nå: Festhall og konsertlokale her.

Møllen: Dengang: Produktet fra glasshytta ble her malt til fint fargepulver. Nå: Utstilling med porselen fra flere land, alle med blåfarge fra Modum.

 

Buskerud - Modum - Blaafarveværket - Værket

Ta gjerne med deg maten selv og finn en benk

 

Hjulhuset og glasspaviljongen: Dengang: Vannhjulene drev fargeproduksjonen på Værket. Nå: Framvisning av de historiske og tekniske produksjonsprosessene.

Bødkerverkstedet: Dengang: Produksjon av tønner til bruk som beholdere for fargepulveret som for det meste gikk til eksport. Nå: «Bødkerkroa» med spisemuligheter.

Utstillingsbygningen: Opprinnelig dukkefabrikk, og rest av moderne industri. Nå: Stedet for den årlige kunstutstillingen, et formidabelt trekkplaster hvert år.

 

Haugfosstråkka

Like ved Riksveien, eller i forlengelsen av å følge elva oppover finner vi først selveste Haugfossen som har et fall på 39 meter. Noen ganger faller det også. Øverst finner vi Haugfosstråkka med uteservering, butikker og litt av hvert. Et trivelig stoppested selv om du ikke ønsker å besøke selve verket.

Her kan du velge å fortsette til fots oppover veien et kvarter til neste attraksjon. Du kan også returnere og hente bilen.

På vei opp til Nyfossum kan du legge veien om Nymoen nr. 9 som er Blaafarveværkets museum for sosialhistorie. Museet tar deg med inn i livet til arbeiderne ved verket, får vi opplyst. Jeg har aldri vært her selv.

 

Nyfossum

Mange legger på dagsturen til Blaafarveværket også inn et stopp her oppe på høyden. På Nyfossum finner vi hovedsakelig tre bygninger. Den dominerende er Direktørboligen. Her kan man komme inn i boligen til hytteinspektør Friedrich Roscher fra begynnelsen av 1800-tallet og nyte de deilige stuene. Den tekniske direktøren ved Værket hadde også en riktig så pen hage til disposisjon for seg og sin familie.

I tillegg til herskapshuset finner vi et stabbur med litt salgsvirksomhet og en relativt nybygd tømmerlåve hvor nye utstillinger vises fram hvert år.

 

Buskerud - Modum - Blaafarveværket - Haugfosstråkka

Landhandel med krimskrams og enda litt til i Haugfosstråkka

 

Koboltgruvene og Kittelsen-museet

Her vil du nok kjøre, for vi skal en 8 km med bil innover.

Theodor Kittelsen var en av landets største tegnere og malere. Her finner du landets største samling av hans verk: Troll, fosser og landskap. Museet ligger ved gruvene.

Koboltgruvene strekker seg tre kilometer og inn er det mulig å komme. Enkelte dagbrudd finner vi også, og det er laget en kultursti. Oppe i dagslyset finner vi historiske bygninger, industrihistoriske utstillinger, og et spisested. Vi finner også felshauger, scheidehus, rester av pukkverk og arbeiderboliger. Museumsadministrasjonen holder til her.

 

Praktisk

Skilting er ikke noe problem når vi skal til Modum i Buskerud. Når du nærmer deg vil det være godt skiltet. Fra Oslokanten skal vi til Drammen og videre til Hokksund, hvorfra vi tar peiling på Rv35 retning Åmot. Da er vi omtrent der. En rundtur bringer deg tilbake via Vikersund, rundt Tyrifjorden og over Sollihøgda. Er du i modus for et lang dag, lar det seg fint kombinere med en tur opp til Jevnaker og Hadeland glassverk.

Det er godt mulig å kjøpe seg mat flere steder på Blaafarveværket og ved gruvene, men det er også satt ut benker flere steder for den som vil ha seg en piknik i det grønne. Her er et interaktivt Google-kart med plasseringen, men du kan også kikke på museets håndtegnede kart.

 

 

Blaafarværkets egne nettsider er et selvfølgelig første stopp for den som søker praktisk informasjon og mer til. Vi kan blant annet lese at Ida Lorentzens pasteller kan bivånes i direktørboligen på Nyfossum, og at årets utstilling i 2016 i Tømmerlåven ved siden av heter «Fremtidsfantasier». «Den tar utgangspunkt i tegneseriens billedunivers, gjenskapt av fire spennende samtidskunstnere i helt andre materialer og formater.»

Hovedutstillingen på Blaafarveværket i 2016 er et møte mellom Kai Fjell (1907-1989) og fem av Norges fremste samtidskunstnere: Svein Bolling, Lars Elling, Håkon Anton Fagerås, Inger Sitter og Vibeke Slyngstad. Sesongen starter 7. mai.

De som vil lese andre kilder, kan slå opp på Wikipedia, SNL og Dagbladet (gruvebesøk).

Les gjerne også Sandalsands artikkel om industrimuseer og andre kulturminner med industriell forhistorie.

Flere bilder følger her.

 

Kommenter