Pages Navigation Menu

Biltur mellom øyene i Austevoll

Biltur mellom øyene i Austevoll

Mellom bakkar og berg ut mot havet ligger øyriket Austevoll med sine 667 øyer og holmer. Hit kommer vi med småbåter, hurtigbåter eller bilferjer, og møter en befolkning på 5000 mennesker, et ukjent antall frittgående villsauer, en rekke trivelige småhavner, en verdensmester i kokkekunst, og overalt et vakkert landskap.

 

Introduksjon

Øyene ligger temmelig flate med åpen favn ut mot storhavet og merker vær og vind veldig godt. Vi ser det på naturen lengst ute. Den er naken, karrig og forreven, og uten bosetting å snakke om. Folket har klamret seg til steder som har gitt ly, og søkt sitt utkomme opp gjennom århundrene gjennom å kombinere fiske med et småskala landbruk. Der Vestlandsbygder flest består av små jordlapper og gårdsbruk, er de enda mindre i Austevoll. Der sauehold kjennetegner Vestlandet ellers, er det den gammelnorske villsauen som dominerer i Austevoll.

Selv om vi gjerne vil oppsøke de gamle, idylliske småhavnene, så er det betryggende å observere aktiviteten knyttet til moderne havgående fiskerivirksomhet, og oppdrett. Det viser at Austevollingen er med i tiden. Selv om befolkningen ikke er stor, så fylles øyene med tilreisende. Turisme er en ting, men det er også en stor hyttekommune. Fritidsboligene kan ligge veldig vakkert til ved vann og ved sjø, et eldorado for de som søker ro og avslapning.

Det er alltid vanskelig å gjøre alle til lags. Reisemåter og interesser varierer sterkt. Min beretning er fra eget besøk, som førstegangsbesøkende med mindre enn 24 timer til rådighet. Det gir selvsagt begrenset med grunnlag å berette ut fra, og det kan godt være at tilnærmingen ved nærmere ettertanke kunne vært verre. Ikke desto mindre skal du få min historie og noen ideer til hvordan du selv kan planlegge ditt besøk til Austevoll.

 

Hordaland - Austevoll - Fra ferja til Hufthamar

Utsikt fra ferja til Hufthamar, det bærer innover mot alle små og store øyer i Austevoll.

 

Første del, ankomst og overnatting

Beretningen er delt i tre, den første om ankomst, den andre om søndre del og den tredje om nordre del av kommunen.

 

Overfarten fra Bergen

Krokeide er ferjeleiet i Fana bydel i Bergen. Det er det viktigste utgangspunktet for å komme til Austevoll. 35 minutter omlag tar overfarten, og det er en veldig grei ferjereise som varierer mellom tett kystlandskap og åpne sletter. Det siste gjorde nok at saltsprøyten på bilvinduet var merkbar i det baugporten hevet seg og jeg kunne kjøre i land i Hufthamar.

Det ligger et kart nederst i artikkelen. Konsulter gjerne det underveis mens du leser.

Litt oppe i bakken fra ferjeleiet ligger det et gårdstun, et gammelt et sågar. Jeg øynet ingen skilt, og til og med Google Maps hadde det feilplassert. Jeg fikk senere Google til å legge inn korrekt plassering. Hufthamartunet virker imidlertid såvidt interessant at jeg får oppsøke det ved neste besøk.

 

Hordaland - Austevoll - Fra ferja til Hufthamar

Vi kjører i land med nyervervet saltsprut på frontvinduet

 

Sørøstover Huftarøy

Så bærer det i vei sørover på ettermiddagen en høstdag. Jeg har nemlig bestilt overnatting i Bekkjarvik. Underveis passeres kommunesenteret i Storebø som ikke etterlater et varig inntrykk, og etter noen kilometer kommer det opp en rundkjøring. Biler flest holder her til høyre, men jeg velger å følge samme fylkesvei (546) videre langs østsiden av den øya jeg nå er på, Huftarøy. Det er forøvrig den klart største i øyriket, og breier seg ut lengst mot øst. Veien fram mot, og forbi ferjeleiet i Husavik, er ganske så god. Her dominerer løvskogen på begge sider av veien, sjøen ser vi lite av, men noen bygninger, bruk og annet dukker opp innimellom.

En og annen villsau kommer også fram, men de setter åpenbart svært lite pris på en bil som stopper, en person som går ut, og som i neste øyeblikk nærmer seg med kamera i hånd. Villsauer er ikke ville, men de går fritt ute året rundt. De holder helst til sørvest på Huftarøy, men også noen av de andre øyene.

Fra Husavik er det ferjeforbindelse med Sandvikvåg på Stord (Fitjar kommune) og utgjør dermed den andre livsåren for bilferdsel til og fra Austevoll. Så er det bare å fortsette fram mot Bekkjarvik.

 

Bekkjarvik

I Bekkjarvik legger hurtigbåten mellom Sunnhordland og Bergen til flere ganger om dagen (det gjør den et par steder til i kommunen). Det er en havn som nok er den mest kjente og mest besøkte for tilreisende til Austevoll. Godt besøkt har den vært i århundrer, noe ikke minst de praktfulle bygningene til Bekkjarvik Gjestgiveri vitner om. De startet sin virksomhet på slutten av 1600-tallet og holder sin historiske fane høyt. Kvalitet og gammel sjarm kjennetegner stedet, og selvsagt også kokkekunsten. Når ene sønnen i huset er landets kjøkkenmester og tvillingbroren er verdensmester så forventer vi ganske så mye. Forventningen innfris. Les omtalen av mitt besøk.

Det er ikke bare overnatting vi finner her. Den indre gjestehavnen oppnår mye skryt, og på andre siden ligger en nottørke fra 1935 – den eneste gjenværende i Hordaland. En nyere småbåthavn er dessuten laget sør for bebyggelsen. Selv vil jeg gi skryt til det lille butikksenteret. Bekkjarvik Torg er bygget inn i den gamle tønnefabrikken fra 1800-tallet sammen med brorparten av gjestgiveriets gjesterom. Mellom butikkene går man tørrskodd og her finner man et slags museum, nemlig en fiskerihistorisk bildesamling foruten en hel serie med båtmodeller i montre og ekte båter hengende fra taket. Tønnefabrikkens utstyr er tatt vare på, den holdt det tross alt gående helt fram til 1960. Dette var en vellykket kombinasjon av næringsmuseum, gjesteværelser og moderne handelsvirksomhet.

 

Andre del, utflukt til søndre del

Øyene Selbjørn og Stolmen

Jeg ankom ettermiddagen en høstdag og fikk ikke sett så veldig mye før kveldsmørket senket seg. Neste morgen og dag ga en blanding av solskinn og duskregn – og regnbuer både her og der. Rådet fra gjestgiveriet var å besøke ytterpunktene i den liggende U-en og det gjorde at jeg satte bilpanseret i retning Stolmen – øya ytterst ute mot sørvest.

Der jeg dagen før hadde startet min ferd over broer med å havne på øya Selbjørn, hvor Bekkjarvik ligger, fortsatte jeg nå fram mot neste bro, Stolmasundet bro. Her ligger en rasteplass like foran broen. Det var ikke behov for rast, men det ga mulighet til å komme seg opp på høyden for å nyte utsikten.

På øya Stolmen klamrer befolkningen seg til de grønne delene på østsiden. Mot vest er det bare lynghei og vill natur ut mot havet. På nordsiden og sørsiden ligger det to lune båthavner, Kvalvåg og Stolmavågen. De var så sjarmerende at jeg like godt laget en spesialartikkel om bare de to. Midt på ligger en helt spesiell fottur, til Grøntua. Her vandrer vi i vakker natur mellom rester av en stor tysk radarstasjon, og med praktfull utsikt i alle retninger. Les spesialartikkelen om Grøntua.

Med det hadde jeg kjørt de veiene det var å kjøre på Stolmen og Selbjørn. Unntaket var veien til Gauksheim helt sør på Selbjørn, en tur på 5-6 km sør fra Bekkjarvik. Istedet satte jeg kursen nordover (se kartet nederst i artikkelen), tilbake over Selbjørn og deretter vestlig rute på Huftarøy.

 

Tredje del, utflukt til nordre del

Uten stopp bar det i vestlig retning over småøyer til Hundvåko, og til slutt målet for dagen, Stora Kalsøy. På sistnevnte er det flere stopp som må nevnes.

 

Stora Kalsøy

Mitt første stopp var i Bakkasund, kjent allerede fra 1600-tallet som viktig havn. Her finner vi selvsagt også i dag en havn (egentlig flere), vi finner sjøboder og naust for både fastboende og til utleie, og vi finner en av alle de Jokerbutikkene som karrer seg til et utkomme på øyene i Austevoll. I etasjen over butikken ligger en museum med gjenstander og bilder fra livet på øya i gamle dager. For å komme inn får man spørre seg for i butikken. Så langt kom jeg ikke.

Derimot fortsatte jeg ferden på Storekalsøy (som navnet også lyder), forbi kapellet fra 1976 og videre til veiens ende på Kalve. Like før vi kommer så langt finner vi «Hvilens havn», en liten, inngjerdet kirkegård med et beskjedent bårerom nederst ved sjøen. Koleraepidemien rammet Vestlandet hardt under sildefisket i 1849, og ble spredd med fiskerne langs hele kysten. I Kvalvåg på Stolmen ligger en annen av denne type kirkegårder.

Rett bortenfor kirkegården kommer vi fram til en nyanlagt, stor parkeringsplass med et monument. Monumentet er en søyle med byste på toppen. Den er til minne om Johannes Kalve, medlem av Shetlandsgjengen under Krigen. Herfra er det også vi kan legge ut på tur til Loshytta og Skansen. Loshytta ble benyttet av loser som skulle se seg til en skute de kunne ro ut til for å tilby sine tjenester. Herfra går også turveien/-stien til Skansen. Rådet jeg hadde fått tidligere på dagen var å følge den. Som sagt så gjort. Ingen anger siden heller, så les spesialartikkelen om akkurat denne fotturen.

Så var det altså Kalve, et Austevoll i miniatyr. Her er det villsau å skue, her er det bittesmå småbruk, her er det naust, her er det gamle hus, og nye hus. Veien inn er hva danskene kaller «ensrettet». Her i den forstand at den er veldig smal, ingen møtepunkter og der er ingen vei videre. Ren og skjær sjarm, for en som kommer utenfra. Kalve bør oppsøkes.

 

Ferden ut fra Austevoll

Fra endepunktet i nordvest på Kalve er det bare en ting å gjøre – følge samme vei tilbake. Da høver det godt med en matbit, og i Storebø finner vi det smakfulle lille stedet Heimalaga. Fiskesuppen var enormt stor og svært velsmakende. Den kom sammen med et herlig brød og ramsløksmør.

Så er det igjen å legge ut på ferden mot sørøst og ferjeleiet i Husavik. I strålende solskinn og med høstfarger over alt. Kan det bli bedre enn høsten i Austevoll?

Det eneste aberet jeg sitter igjen med etter dette besøket, er i grunnen at det ble for få muligheter for fotostopp underveis på bilturen. Veiene er svingete, og ganske så smale mange steder. Her og der dukker det opp nydelige utsiktssteder, men så er man plutselig forbi uten å finne et sted å stoppe. Fartsgrensene er tilpasset veiene, altså lave, men det hjelper ikke når vi ikke likevel får stoppet. Det får bli med de ikke-fotograferte minnene, for Austevoll var en tvers gjennom positiv opplevelse.

 

Praktisk

Her er et kart som viser stopp og reiserute på bilturen i Austevoll. Zoom inn og ut som du ønsker. Selv om de største øyene i Austevoll er knyttet sammen med broer, er kommunen ikke knyttet ferjefritt til resten av Norge. Til Austevoll kommer man enten med ferje fra Krokeide i Bergen mot nord, eller ferje til Sandvikvåg i Fitjar. Det er også mulig å komme med hurtigbåten mellom Sunnhordland og Bergen, og selvsagt med egen båt.

 

 

For den som ønsker å lese seg opp på saker og ting, så vil jeg anbefale Austevoll guidehefte som en god start. Det er Visit Austevoll som gir det ut. Se også omtalen på Visit Sunnhordland og Grind.

Det er et 24-timers førstegangsbesøk til Austevoll som ligger til grunn for denne artikkelen. Mange kommer hit med båt, men jeg hadde bil og dro rundt på øyene som kartet viser. Selve bilturen er beskrevet i denne artikkelen. Dessuten er det laget spesialartikler om to fotturer og om kystmiljøene på Stolmen.

Se alle artiklene fra Austevoll.

Fotografier fra Austevoll kan nytes i ro og mak på Bilder fra Hordaland.

 

Kommenter