Pages Navigation Menu

Biltur i det indre av Vestlandet (2) Lærdalsøyri

Biltur i det indre av Vestlandet (2) Lærdalsøyri

Erik Pontoppidan, en velkjent dansk biskop i Bergen, kom til Lærdalsøyri og skrev om de «161 smaa hus tæt til sammen…». Det var i år 1749. Da vi ankom 263 år senere stod husene fortsatt der.

Eller kanskje ikke akkurat de samme husene, men faktum er at den gamle delen av Lærdalsøyri er et fredet bygningsmiljø som består av rundt 161 trebygninger som kan dateres tilbake til det 18. og 19. århundre. Dette betydelige antallet gjør denne gamle byen ganske unik i Norge, og den blir sammenlignet med bergstaden Røros, et av UNESCOs verdensarvsteder.

 

Sogn Lærdalsøren - ca 1914 - Usignert

Sogn Lærdalsøren – ca 1914 – Usignert

 

Som Røros er Lærdalsøyri veldig malerisk. I motsetning til Røros har Lærdalsøyri (enda) ikke en internasjonal status, men stedet er derimot bevart gjennom nasjonal lovgivning.

Vi kom hit sent på den første dagen av vår fire dagers bilferie i Vest-Norge. Som forrige artikkel beskriver startet vi i Stavanger i sør, kjørte nordover mot Bergen og deretter innover landet. Lærdal er omtrent så dypt inn i de vestnorske fjordene du kommer før de høye fjellene stopper ethvert forsøk på å flytte seg framover uten å klatre over.

 

Sogn og Fjordane - Lærdal - Lærdalsøyri - Løytnantsbrygga

Løytnantsbrygga, Lærdalsøyri

 

«Lakselordene»

Suffikset «Øyri» betyr elvemunning. Den gamle byen og dalen oppstrøms har blitt dannet av Lærdalselva. Det er mange kjente elver i Norge, men Lærdal er en av de aller mest berømte. Det hele har å gjøre med fiske. Sportsfiske etter laks.

Denne sporten var svært populær blant den engelske adelen på midten av det 19. århundre – «lakselordene» som de ble kalt i Norge. Vår egen kong Harald har vært en gjenganger i Lærdal siden 1970-tallet, og kaller elva «min andre dronning». Et stort og tilbakevendende problem i de fleste norske lakseelver siden 1990-tallet har vært en fiskeparasitt kalt Gyrodactylus salaris. Omfattende forsøk har vært gjort for å bli kvitt den her og i andre elver.

De engelske lordene var antagelig ikke like ivrige med å ta inn over seg atmosfæren i Lærdalsøyri som vi var, den overskyete sommerkvelden vi ankom og neste morgen før avreise. Vi hadde vår første natt på vår fire dagers bilferie i Fjord-Norge i det attraktive lille Sanden Pensjonat.

 

Sogn og Fjordane - Lærdal - Lærdalsøyri - Sanden Pensjonat

Rommet vårt i Sanden Pensjonat, Lærdalsøyri

 

Markedsbyen

Som historien om lordene og beretningen til biskop Pontoppidan viser, var dette stedet i århundrer en viktig by. Veksten var i stor grad begrunnet i stedets strategiske beliggenhet på handelsruten mellom øst og vest i Norge. Det var en viktig handelsby, en møteplass mellom folk fra fjordene som kunne seile inn i denne armen av den store Sognefjorden og de som hadde kommet over fjellet fra Øst-Norge.

«The times they are a’changin'» sang Bob Dylan hundre år etter at det siste store markedet ble avholdt i Lærdalsøyri. Byens betydning på et regionalt og selv nasjonalt nivå falt sammen, og Lærdal overlevde bare som en lokal møteplass for folk fra de omkringliggende dalene. Det er trolig grunnen til at vi i dag har en «gamleby» å snakke om og besøke.

Dette er tilfelle med flere andre gamle byer i Norge. Ta en titt på mine artikler fra Flekkefjord, Sogndalstrand og Egersund.

 

Sogn og Fjordane - Lærdal - Lærdalsøyri

Vakker blomsterprakt i Lærdalsøyri

 

Sogn og Fjordane - Lærdal - Lærdalsøyri

Det gamle bankbygget i Lærdalsøyri

 

Nåtidens Lærdal

Gamle Lærdalsøyri er blitt bevart gjennom nasjonal lovgivning gjennom noen tiår og nye bygninger er oppført utenfor de «161 smaa hus». Verdens lengste tunnel som jeg beskrev i mitt forrige innlegg i denne serien, er blitt en viktig forbindelse på hovedveien mellom Oslo og Bergen. Den har igjen satt Lærdal på kartet, og turister kommer nå i busslaster for å fylle opp de lokale hotellene.

 

Sogn og Fjordane - Lærdal - Lærdalsøyri

Bolighus i det historiske Lærdalsøyri

 

Turisme er en viktig næring her, men heldigvis var det ikke så mange turister ute i gatene under vårt opphold. Det som overrasket oss når vi snakket med lokalbefolkningen og mens vi vandret rundt i gatene, var at alle disse gamle husene faktiske var bebodde. Eksteriøret er bevart, interiøret ikke, og det er kanskje en del av svaret på hvorfor. Gamle Lærdalsøyri er faktisk et museum som lever, og det har «ekte» innbyggere. Det er et lovende lite faktum med tanke på framtiden.

 

 

Vår reise

Den neste dagen var dedikert til den unike norske byggeskikken i form av stavkirker. I middelalderen var det opp til to tusen av dem, og enda mer andre steder i Nord-Europa. I dag er bare 29 igjen, 28 av dem i Norge. Vi dro for å se tre stavkirker; de lå som perler på en snor for oss på vår vei nordover til et annet gammelt, lite tettsted kalt Solvorn. Jeg bestemte meg for å hoppe over en beskrivelse av neste dagsferd. I stedet laget jeg en artikkel som beskriver i mer overordnede vendinger stavkirker som fenomen.

Dette er innlegget om stavkirker.

 

Videre lesing

Denne turomtalen ble først publisert på den engelskspråklige delen av Sandalsand og er lagt inn som ren oversettelse her. Serien består av fem artikler:

(1) – Stavanger til Lærdal

(2) – Lærdalsøyri (DENNE artikkel)

(3) – Solvorn

(4) – Nærøyfjorden

(5) – Vøringsfossen og Hardanger

 

Se vår reiserute på kartet under. Åpne det opp i fullskjerm eller zoom inn og ut her og nå.

 

 

Bilder fra Lærdalsøyri, i full størrelse, finner du her. Klikk og bla.

 

Kommenter