Sandalsand Global >>
Den industrielle arven knyttet til Norsk Hydros virksomhet på Rjukan og Notodden er blitt utropt til en arv for hele menneskeheten. Bevaringen av denne fortiden for framtidige generasjoner innbefatter flere elementer. Vi skal i denne artikkelen bli kjent med hvordan byene utviklet seg.
Introduksjon
I den første artikkelen i denne serien på tre, besøkte vi kraftstasjonen på Vemork og gjorde oss kjent med den industrielle aktiviteten som kraftanlegget der ga mulighet for. I den andre artikkelen besøkte vi Mæl stasjon og togferja Ammonia. Det er representanter for det transportsystem som muliggjorde en stor industriell produksjon av kunstgjødsel for verdensmarkedet, langt inne i landet. Dessuten inngår nevnte to bysentra i verdensarvlistingen.
Company towns
Rjukan og Notodden går internasjonalt under betegnelsen «company towns«, eller bedriftsbyer på norsk. De kjennetegnes av at ett selskap tar seg av utbygging av all infrastruktur i byen, for sine ansatte. Det gjelder vei, vann og kloakk, veier og transportløsninger, boliger, kirker, butikker, skoler, sykehus, og på Rjukan til og med fjøs. Rjukan og Notodden ble i løpet av de første par tiårene av 1900-tallet bygget ut som bedriftsbyer. Norsk Hydro stod for alt på Rjukan og mye på Notodden, men også Tinfos skulle sette sitt sterke preg på Notodden.
Fonteneskulptur i parken ved Hydros tidligere administrasjonsbolig, Admini
Rjukan: Fra 100 til 10.000 innbyggere på 13 år
Fra 100 mennesker på Rjukan i 1907, vokste byen til 10.000 i 1920. Den som besøker byen i dag vil gjerne ta for seg Villaveien oppe i skråningen (jo høyere man bodde, jo bedre stilling hadde man, og bedre bolig fikk man) og Flekkebyen lenger nede. Navnet kom av at fargespillet i husmalingen var større blant disse arbeiderboligene, enn hva tilfelle var i Grønnebyen i Notodden.
Som sted for besøkende sliter imidlertid Rjukan litt. Byen ligger veldig langstrakt i dalen og verken attraksjoner eller sentrum gir seg av seg selv. Under vårt besøk sommeren 2015 var der heller ingen skilting, svak informasjon på internett, og vi fikk dessverre med oss altfor lite.
Notodden med Hydros hovedkontor
På Notodden finner vi foruten Grønnebyen også Egne Hjem, Tinnebyen, Villamoen og flere andre steder oppover Tinnåa. Tinfos sine kraftanlegg med praktbygninger finner vi der oppe, mens Hydroparken ble lagt helt nede ved Heddalsvatnet.
Notodden var mer av et utbygget sted, også industrielt, før Norsk Hydro etablerte seg med hovedkontor her. Derfor var det både kraft- og jernverket Tinfos og Norsk Hydro som utviklet Notodden. På Notodden finner vi i dag Lysbuen industrimuseum og det er laget en vandringsrute for oss besøkende (se lenke under).
Den røde by
Det kan være verdt å merke seg at et markant bygg som ikke ble reist av Norsk Hydro på Rjukan, var Folkets Hus. Betalt av arbeiderne ble det berømmet som det flotteste i Norden. Rjukan var en rød kommune, i politisk forstand. Industriarbeidermuseet på Vemork har en fin utstilling om livet i Rjukan.
Rjukan
Endringer i nyere tid
Etter at Norsk Hydro etter 1960 begynte å trappe ned sin virksomhet har særlig Rjukan opplevd dramatiske fall i befolkningsstørrelse og store omstillingsbehov. Turisme kan gi nye bein å stå på. Notodden svinger seg inn i framtiden med bluesnoter i mer enn en forstand.
Det som møter den besøkende i dag er dessuten opplevelsen av at datidens industrireising la vekt på en estetikk i arkitekturen som vi tidvis savner i dag. Vemork kraftanlegg er nesten til forveksling lik monumentalbygget Bergen Museum. Arkitekten var den samme.
Andre norske industristeder
Vi skal ikke glemme at Rjukan og Notodden på ingen måte var de eneste industristedene som ble etablert som følge av mulighetene til å utnytte vannkraft. Ved overgangen mellom det 19. og 20. århundre fikk vi se ikke bare Norsk Hydro-anlegg andre steder. Flere bedrifter etablerte seg og bygget helt nye lokalsamfunn for arbeidere og funksjonærer. På Vestlandet har vi Sauda, Odda, Tyssedal og Høyanger for å nevne noen. Også disse bidro sterkt til den industrielle revolusjon i Norge, og oppbyggingen av materielle (penger) og immaterielle verdier (kunnskap) i en ung, nylig etablert nasjonalstat.
Et kart
Kartet viser bilveien mellom Rjukan og Notodden, på Rv 37 og E134. Flere punkter er inntegnet, for lengst til venstre (vest) starter vi på Vemork, deretter Rjukan sentrum. Bilturen fortsetter til Mæl stasjon hvor jernbanevogner ble kjørt ombord på togferjer for videretransport til Tinnoset og ny togstrekning. Neste avmerkete sted på kartet før Notodden, er minnesmerket over norske som døde da togferja «Rjukan» ble sprengt i februar 1944. Det var like utenfor her at det skjedde.
Les mer
Turistkontoret hadde sommeren 2015 under utvikling skilting, informasjonsmateriell og mer til for de som ønsker å oppsøke stedene tilknyttet Rjukan-Notodden Industrial Heritage Site. Les særlig samlesiden fra turistkontoret og de forslagene de kommer med om byvandringer på Rjukan og Notodden. De har en jobb å gjøre.
Den som vil lese seg virkelig opp, kan ta for seg den norske søknaden til UNESCO om å bli et verdensarvsted. Det skal ha vært en uvanlig grundig søknad, på engelsk. Les gjerne også NIKUs analyse om kulturminnene, på norsk.
