Badeliv og andre opplevelser på Hovedøya

Sist endret 16.12.2021 | Publisert 09.08.2015Kultur, Oslo, Skogsturer, Strand og vann |

Anslått lesetid:

Bare en kort båttur ut fra Rådhusbrygga i Oslo finner vi en perle av de sjeldne. Hovedøya har så mye å by på av opplevelser at man bare må vende tilbake.

 

Fra kaia forbi militære bygninger

Køen på Rådhusbrygga kan bli lang en vakker sommerdag, men avgangene er relativt hyppige. Når vi så setter føttene i land og vandrer oppover grusveien, går det ikke mer enn et par minutter før vi støter på Lavetthuset. Den toetasjers langstrakte bygningen i bindingsverk ble ført opp i 1847-48 og ble brukt til å huse utstyr til kanonbatteriene på øya.

Lavettene, altså understellet til kanonene, ble oppbevart innomhus og tørt sammen med annet utstyr. Som vi skal se seinere på vår ferd over øya, er det rikelig med spor etter militær aktivitet her ute. Under andre verdenskrig brukte forresten tyskerne lavetthuset til legestue og kontorer, mens det en periode etter krigen fungerte som skole. I dag er det skiftende kunstutstillinger her, og vel verdt å stikke innom på ferden innover øya.

 

Oslo - Hovedøya - Lavetthuset

Et blikk tilbake mot Lavetthuset, landets første bindingsverkhus.

 

Turveien fører oss altså videre, og vi kommer straks fram til Tyskerbrakka bygget under krigen. Nå fungerer den som serveringssted. Like bak finner vi det som for mange er Hovedøyas mest berømte severdighet, nemlig ruinene etter Cistercienserklosteret fra 1100-tallet. Det er presentert i en egen artikkel.

Kongens garde hadde sin rekruttskole her på Hovedøya fra 1914 og fram til 1939. Under krigen tok tyskerne over hele øya og anla hele 11 brakker. Dessuten anla de et sprengstofflager og feltsykehus med 100 senger. Hele 1000 soldater kunne få sengeplass i brakkene. Etter krigen tok det sin tid før brakkene ble revet, for de ble først brukt til å internere kvinner, de såkalte tyskertøsene. Hovedøya ble da kalt «De fortapte pikers øy».

Brakkene ble deretter ombygget til å huse husløse, hele 150 familier. Da var det også både post, butikk og skole på øya. De siste familiene flyttet ut i 1970, men ti av brakkene ble revet mot slutten av 50-tallet. Her ved klosteret står altså fremdeles den siste brakken – og slik blir den nok også stående som et kulturminne.

 

Oslo - Hovedøya

Det er tett vegetasjon på mye av Hovedøya, men ikke her.

 

Gressplener og sandstrender

Snart skal vi forbi noen store gressplener utmerket for piknik eller fotballkamper, og ned til de små sandstrendene på sørsiden. Her lå det også et offentlig friluftsbad fra 1914 til 1952, men nå slår barnefamiliene seg ned på sandstrendene, mens de voksne kanskje aller helst slår seg ned på svabergene videre bortover stien. Det lukter engangsgrill og vannet er kaldt. En dukkert må likevel til.

 

Inn på små stier

Etter et par hundre meter med strandlinje går nemlig nå turveien over til å bli en sti. Den fører oss litt opp i terrenget og i nordøstlig retning videre inn på øya. Nå kommer vi straks til et kanonbatteri og et hvitmalt murhus. Det var altså militær aktivitet her på øya på 1800-tallet. Under Napoleonskrigene satte man i 1808 opp to batterier, en på hver side av øya, som del av forsvarsverkene utenfor Akershus festning. I dag står det kanoner oppstilt på det vestlige batteriet, men ikke her på østlig side.

Vår ferd fortsetter på sti gjennom ganske tett vegetasjon, både skog og busker. Vi ser for oss at det er mulig å ta seg ned til sjøkanten for mer privat solbading, men vi holder oss i høyden. Her må legges til at det er på denne østsiden av øya at vi kan komme opp på øyas høyeste punkt, 47 meter over havet. Det er bratt og ulendt ned mot sjøen her. Forfatteren er verken geolog eller botaniker, men det står skrevet at Hovedøya har en uvanlig rik geologi og flora, så da sier vi det.

 

Oslo - Hovedøya - Kommandantens bolig

Kommandantens bolig kneiser over oss. Men hva er den merkelige tunnelen til venstre?

 

Vi kommer snart fram til Kommandantboligen. Den ble i 1851 bygget som forsvarslaboratorium for eksperimenter med krutt og desslike. Fra 1895 overtok oberst Krag og familie stedet som sommerbolig, derav navnet.

Nedenfor Kommandantboligen er det et stiskille, der den ene stien fører oss tilbake forbi gressplenene, mens vi velger den som går rett inn i skogen og oppover. Snart treffer vi et av de fem krutthusene som ble anlagt i 1826-1827. Det slår oss at det ligger i luftlinje rett langt fra kanonene, men det gjaldt å være på den sikre siden. Det vi kom over var et av de større, der var mindre krutthus nær batteriene. Også sistnevnte var beskyttet i form av doble vegger. Det må imidlertid ha vært litt av en jobb å frakte kruttet fra det ene til det andre stedet. Mon tro de hadde mekaniske hjelpemidler?

 

Oslo - Hovedøya - Krutthuset

Vi går gjennom skogen, og plutselig, et krutthus fra 1800-tallet!

 

Returen

Vi beveger oss nå tilbake mot utgangspunktet, brygga, for å ta båten tilbake til Oslo sentrum. Like nedenfor krutthuset gjør vi et stivalg som enten var mislykket eller riktig. Det kommer an på øynene som ser. Vi velger nemlig å holde til høyre, og kommer snart ned mot sjøkanten og alle fritidsbåtene som ligger her. Et høyt gjerde skiller oss og dem, og vår sti er veldig liten. Det betyr nok at svært få går denne ruten, men det gjør ingenting for det er bare å gå rundt bukten og snart er vi på hovedveinettet igjen og kan spasere forbi gressende sauer tilbake til start.

 

Konklusjon

Hovedøya er som beskrivelsen viser temmelig mangslungen. Det er mange år siden jeg var her sist, og kan ikke huske å ha tatt for meg en så stor del av øya. Likevel er der deler hvor jeg enda ikke har satt mine bein, og det i alle himmelretninger. Perlene ligger på en snor, ja opptil flere snorer.

Og helt til slutt, selvsagt sangen om Hovedøen. Du vet den med refrenget «Det hender så mangt på Hovedøen en midtsomernatt», framført av Kari Diesen.

 

 

Praktisk

Kartet under viser vår omtrentlige vandringsrute på 3 km på Hovedøya. Den store mangelen er selvsagt vestsiden, men vi fikk som beskrivelsen ovenfor viser, med oss en god del likevel.

 

 

Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har laget et godt undervisningsopplegg for ungdommer, men som også treffer oss voksne godt. Les også om øya på Lokalhistoriewiki og Wikipedia,

Sjekk opp andre opplevelser fra Oslo her på Sandalsand, og se flere bilder fra Hovedøya under.